Folkehøgskole - Noe av det viktigste unge kan gjøre nå

Regjeringen la rett før påske fram forslag til ny lov om folkehøgskole. Den globale verdenssituasjonen der demokratiene er under sterkt press, viser at folkehøgskole er viktigere enn noen gang.

Av Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet

Styrker demokratiet

Hvorfor det undrer en kanskje? Folkehøgskolene ble i sin tid opprettet i den hensikt å umyndiggjøre unge til å kunne ta del i demokratiet. Slik er det fortsatt. Som regjeringen skriver: «Folkehøgskolene er en arena for tillit, felleskap og mangfold. Arbeidet med å bygge fellesskap og demokratiforståelse blant ungdom som hvert år går på folkehøgskole kan styrkes.» Folkehøgskolenes måte å jobbe på styrker den demokratiske bevisstheten hos elevene. Det handler om å oppleve et trygt fellesskap, møte ulikhet og erfare viktigheten av felleskapet. Det er demokratisk danning i praksis. Folkehøgskolenes metode «bidrar til å vedlikeholde den demokratiske bevisstheten– og er en del av det demokratiske fundamentet i Norge», sier regjeringen og peker på at skoleslaget «har noen fortrinn vi som samfunn kan trekke veksler på i tider som er preget av ustabilitet, uro og konflikt».

Personlig utvikling og bedre studievalg

I folkehøgskolene får elevene, gjennom et bredt utvalg av kurs og aktiviteter, mulighet til å utforske ulike fagområder. Uten karakter- og eksamenspress, kan de lære å sette egne mål, strukturere hverdagen og reflektere over egen læring. Internatlivet gir elevene verdifull erfaring med å ta ansvar for seg selv og samarbeide med andre. I tillegg gir samværet med medelever med ulik bakgrunn en unik mulighet til å utvikle kommunikasjonsevner, samarbeid-, empati- og sosial forståelse – ferdigheter som er avgjørende både i videre studier, samfunns- og arbeidsliv.

Iølge tall fra SSB fra 11. februar i år, faller fortsatt en av fire studenter fra, eller bytter utdanning, i løpet av sitt første studieår. 12 prosent avbryter studiene helt, mens like mange bytter enten studiested eller studieprogram. Selv om frafall ikke alltid er negativt, påpeker SSB at det ofte er forbundet med utfordringer som arbeidsledighet og utenforskap. Mange studenter sliter med overgangen fra videregående skole til universitet eller høyskole, ofte på grunn av manglende selvstendighet, uklare studievaner eller usikkerhet rundt studievalg.

Med de nye opptaksreglene for høyere utdanning som trer i kraft høsten 2027, vil førstegangsvitnemålet danne grunnlaget for de fleste søkerne til høyere utdanning. Det vil si at et år på folkehøgskole før videre studier, kan bidra til et bedre grunnlag for valget..

Scorer høyest av alle

At folkehøgskolene scorer høyest av alle på trivsel, samtidig som at frafall er nesten ikke-ekstisterende, er heller ikke dumt å tenke på. De unge er mer fornøyde med folkehøgskolene enn med enn både forsvaret og høyskole og universitet når deg gjelder trivsel og opplevd verdi av skoleåret. (EPSI 2024).

Verdifullt skoleslag

Det er derfor avgjørende at Stortinget, når de behandler den nye loven om folkehøgskolene denne våren, erfarer viktigheten av dette unike skoleslaget og hva betyr for videre utdanning, arbeids- og samfunnsliv. I en verden preget av uro, et uforutsigbart og fragmentert verdensbilde der tilliten settes på prøve, kan folkehøgskolene gjennom sin særegenhet bidra til å styrke demokratiet vårt. Et år på folkehøgskole kan med andre ord være noe av det viktigste unge kan gjøre nå.

God påske!