Folkehøgskolerådet tok i mars kontakt med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å gjøre dem oppmerksomme på muligheten til å benytte seg av folkehøgskolene for rask bosetting og integrering av unge flyktninger. Svaret fra departementet kom forrige uke. Departementene er positive til at nyankomne flyktninger går på folkehøgskole:
«Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser gjerne at unge flyktninger fra Ukraina, som kan ha nytte og glede av et år på folkehøgskole, får tilbud om det. Vi er positive til at folkehøgskolene samarbeider med kommuner der flyktninger blir bosatt, etter at flyktningene har fått innvilget oppholdstillatelse. Vi vil understreke at det er den enkelte bosettingskommune som står nærmest til å anbefale opphold på folkehøgskole etter en individuell vurdering.»
Mandag 21.06.22 skrev Aftenposten om den unge ukrainske flyktningen Alisa som ønsker å gå på Toneheim folkehøgskole til høsten, men som har fått avslag fra NAV, som tolker den midlertidige loven om integrering slik at de ikke kan innfri hennes ønske.
Tirsdag 23.06 har Aftenposten en oppfølgingsartikkel om saken om Alisa som ønsker å gå på folkehøgskole: Krasse reaksjoner på at Nav sier nei til å hjelpe flyktning med folkehøgskole. Flere politikere fra flere ulike parti har reagert på Nav sin tolkning av regelverket og mener at dette er "firkantet". '
Aftenposten skriver at Per Olaf Lundteigen, sosialpolitisk talsperson i regjeringspartiet Sp, oppfordrer statsråd Marte Mjøs Persen om å komme på banen.
– Folkehøgskole må være rett i blinken for henne. Rimeligere og bedre tilbud er vanskelig å finne. Jeg forventer at vår gode integreringsminister gir nødvendige, klare meldinger til Nav.
Folkehøgskolerådet og folkehøgskolene hadde i 2015-2016 et samarbeid med departementene, Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og KS om bosetting av flyktninger under den daværende flyktningkrisen. Erfaringer med dette arbeidet var gode. Kunnskapsdepartementet og Innvandrings- og integreringsdepartementene sendte den gangen ut et brev til alle kommunene med informasjon knyttet til samarbeidet med folkehøgskolene om bosetting av nyankomne unge flyktninger. Folkehøgskolerådet hadde derfor håpet på at departementene ville gjentatt et slikt initiativ. Dessverre har det etter det Folkehøgskolerådet kjenner til, i år ikke blitt kommunisert noe spesielt ut til kommunene om at folkehøgskolene kan være en relevant samarbeidspartner.
Folkehøgskolene hadde i hovedsak tre ulike modeller i 2016:
a) Egen linje med norsk språk og kultur.
b) Intensiv språkopplæring de første ukene, deretter inn på linjer etter interesse og med norsk språk som valgfag.
c) Norsk språk og samfunnsfag hos Voksenopplæringen i kommunen og valgfag/fellesfag på folkehøgskolen.
I alle tre modellene bodde elevene på folkehøgskolen sammen med jevnaldrende norske ungdommer.
Folkehøgskolerådet jobber fortsatt for at unge nyankomne flyktninger, som ønsker å gå et år på folkehøgskole for å lære norsk språk og kultur og utvikle seg innenfor ulike fag- og interesseområder, får mulighet til dette innenfor dagens regelverk.
Folkehøgskole er en unik mulighet for å raskt bli kjent med jevnaldrende i landet vårt, og å bo og leve i et miljø hvor norsk er hovedspråk, demokratisk dannelse står sentralt og hvor man blir kjent med norsk kultur og samfunn. Året på folkehøgskole kvalifiserer ungdom til videre utdanning og arbeidsliv på en unik måte.
