Høringssvaret kan også leses som pdf her:
Folkehøgskolerådet er et samarbeidsorgan for de fire folkehøgskoleorganisasjonene, Folkehøgskoleforbundet (FHF), Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) og Informasjonskontor for Kristen folkehøgskole (IKF). Det vil si alle ansatte som er medlemmer i idé-, interesse- og fagorganisasjonene FHF og NKF, og fellesorganene for informasjonsarbeid og rekruttering for alle folkehøgskolene, IF og IKF. Folkehøgskolerådet ivaretar fellesoppgaver for folkehøgskolene og koordineringsoppgaver for Utdanningsdirektoratet.
Dette høringssvaret er basert på innspill fra alle organisasjonene. Gjennom omfattende prosesser og diskusjoner har Folkehøgskolerådet kommet fram til felles synspunkter og forståelse av hvordan lovforslaget vil gagne folkehøgskolene som helhet best.
Folkehøgskolen – et fritt og autonomt skoleslag
Folkehøgskolerådet er glade for at departementet gjennomgående i høringsnotatet tydelig viser at folkehøgskolene står i en særstilling som et frittstående tilbud og viktig supplement til det formelle utdanningssystemet.
Vi er opptatt av at departementet i forslag til ny folkehøgskolelov må finne en god balanse mellom behovet for å styre, og for samtidig å gi folkehøgskolene tillit og frihet til å utvikle skoleslaget ut fra egen historiske tradisjon.
Folkehøgskolerådet vil peke på følgende forslag som utfordrer dette prinsippet
1. En formålsparagraf som utvides med tidsaktuelle samfunnsformål. Folkehøgskolerådet mener at samfunnsmålene nås ved at skolene fokuserer på de overordnede allmenndannende målene for den enkelte. (se kapittel 3)
2. Statlig regulering av elevbetaling i et skoleslag som ikke er lovpålagt og som må forholde seg til kostnader som er utenfor skolenes kontroll. Ingen andre sammenlignbare utdanningsvirksomheter er pålagt et slikt tak. (se kapittel 13)
3. Regulering av all overnatting utenfor skolens område i et skoleslag som har, og skal ha, frihet til å velge pedagogiske metoder og til å utvikle nye undervisningstilbud. (Se punkt 6.4)
4. Krav om omorganisering til AS eller stiftelse som eierform som har store administrative og økonomiske konsekvenser for skolene. Begrunnelsen er åpenhet og kontroll. Dette kan reguleres i folkehøgskoleloven. Det ligger også et forslag om ny lov om foreninger i Nærings- og fiskeridepartementet. (se kapittel 5)
5. Et nytt og unaturlig skille i loven mellom privat/ideelt eide og offentlige eide folkehøgskoler. Kun 10 av 82 skoler har offentlig eierskap. Skolene har ulike lovverk de må forholde seg til i dag. Det vil de også måtte gjøre framover uavhengig av om skolene er omtalt som private eller offentlige i loven.
1. Innledning (Høringsnotatet side 9)
Ikrafttredelsestidspunkt for loven
Innledningsvis vil Folkehøgskolerådet advare mot at endringene i både lov og forskrift kan tre i kraft fra folkehøgskoleåret 2025-2026 (s. 6). Folkehøgskolene vil allerede fra 15. november 2024 ta opp elever for skoleåret 2025-2026. Det inngås da kontrakt med elevene for kursåret 2025/2026 FØR lov og forskrift er vedtatt i Stortinget. Lov og forskrift kan inneholde endringer som gjør at kontrakten med elevene kan være ugyldig og ukorrekt når kurset starter. Det samme gjelder økonomiske virkninger for skolene vi ikke kjenner per nå.
Folkehøgskolerådet mener at loven bør tre i kraft først fra skoleåret 2026-2027. Slik kan folkehøgskolene legge markedsføring til rette for opptak til ny lov høsten 2025 og tilpasse skolens drift til kravene i ny lov. (Forrige endring i lov om folkehøgskoler ble vedtatt i juni 2002 og gjort gjeldende fra 1.1.2003.)
Forslag som ikke støttes og ikke må iverksettes:
Krav om endret organisasjonsform må ikke iverksettes, se kapittel 5, side 16
Studiereiser. Ikke regulere maks antall dager overnatting utenfor skolens område, se punkt 6.4, side 21
Internat, må ha noe mer fleksibilitet, se punkt. 6.5, side 21
Felles søknadsfrist og løpende opptak må ikke forskriftsfestes, punkt. 7.4.2, side 22
Elevbetaling. Må ikke pålegges statlig regulering, se kapittel 13, side 26
Forslag som ikke kan iverksettes fra høsten 2025, men tidligst fra 2026:
· Krav om kursplan, se punkt. 6.3, side 20
· Skoleregler, se kapittel 7, side 22
· Reaksjoner på brudd på skoleregler, se kapittel 7, side 22
· Statstilskudd, se kapittel 12, side 25
· Nye regler for tilsyn og kontroll, se kapittel 14, side 27
· Nytt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, se kapittel 16, side 28
Forslag som kan være mulig å gi ikrafttredelse fra høsten 2025:
· Ny formålsparagraf, se kapittel 3, side 10
· Kriterier for godkjenning av nye folkehøgskoler, se kapittel 4, side 14
· Oppdaterte regler om bo- og læringsmiljø, se kapittel 8, side 23
· Elevombud, se kapittel 9, side 23
· Presisering av styrets ansvar, se kapittel 10, side 23
· Forsøksparagraf, se kapittel15, side 27
· Endring av lovens tittel, se kapittel 17, side 28
2. Bakgrunn – folkehøgskolenes rolle i utdanningssystemet og samfunnet (Høringsnotatet s. 10-11)
2.1 Innledning
Folkehøgskolerådet vil innledningsvis peke på at departementet i sitt endelige lovforslag bør omtale folkehøgskolene som det unike nordiske skoleslaget det er. Et skoleslag som er fritt for karakterer og eksamen og der skolene utfordrer hele mennesket gjennom sin frie pedagogiske tilnærming. Dialogen og den pedagogiske og metodiske friheten er helt sentral. Dersom forståelsen av folkehøgskolens grunntanke og formål endres, svekkes posisjonen folkehøgskolene har som et særskilt og frittstående supplement til resten av utdanningssystemet[1].
Uavhengig og rustet for fremtiden
Folkehøgskolerådet verdsetter at Kunnskapsdepartementet tydelig slår fast at skoleslagets pedagogiske og faglige frihet skal bestå, og at den overordnede målsettingen med forslagene er å få et oppdatert regelverk som kan bidra til å ruste folkehøgskolene for fremtiden. Det er avgjørende for å beholde folkehøgskolenes egenart. Det vises også til at denne friheten har ført til at folkehøgskolene gjennom årene har utviklet tilbud som senere er blitt adoptert og utformet som del av høyere utdanning. (Høringsnotatet s.11) Folkehøgskolerådet understreker at den faglige, metodiske og pedagogiske friheten derfor har vært avgjørende, ikke bare for folkehøgskolene, men for resten av utdanningssystemet i over 100 år ved at folkehøgskolene har gått foran i utviklingen av nye fag og metoder. Denne friheten er selve idegrunnlaget og bærebjelken for folkehøgskolene.
2.2 Utviklingstrekk og utfordringer
I kapittel 2.1 står det i siste avsnitt side 11. at aktuelle utviklingstrekk og utfordringer i samfunnet og utdanningssystemet er beskrevet i punkt 2.3. Riktig punkt skal være 2.2. Folkehøgskolenes rolle og muligheter er beskrevet i punkt 2.3.
2.2.2 Økte krav til kompetanse (Høringsnotatet s. 12)
Realkompetanse
Folkehøgskolerådet vil framheve at departementet peker på den nye universitet- og høgskoleloven (UH-loven) der det understrekes at studenter som har gått folkehøgskole kan få dette godkjent som en del av et studium ved et universitet eller høgskole. Dette er ikke nytt, men siden tilleggspoeng for folkehøgskoleår avvikles fra 2027, ber vi om at departementet tydeliggjør overfor UH-sektoren muligheten de har til å vurdere realkompetanse for studenter som har gått folkehøgskole.
Med det store frafallet i høyere utdanning, der kun halvparten av studentene fullfører sine studier på normert tid (SSB 2022[2]) mener vi det vil være lønnsomt for både myndighetene, UH-sektoren og den enkelte student at flere går på folkehøgskole før de starter på høyere utdanning.
Skolesluttundersøkelse som gikk ut til alle folkehøgskoleelever i mai 2024 viser at ca halvparten av elevene endrer framtidsplaner etter endt folkehøgskoleår, noe som også kan indikere økt treffsikkerhet i valg av videre utdanning.
Folkehøgskolestudenter
Vi viser til vårt høringssvar til NOU 2022:16 der vi peker på at Danmark omtaler sine elever som studenter. I Norge er folkehøgskolene omtalt i statsbudsjettet under kapittelet 253 «Kompetansepolitikk og livslang læring». Ordet «elev» blir i dag stort sett brukt om barn og unge i grunnskole eller videregående skole, siden folkehøgskolene i all hovedsak er, og skal være, et tilbud for unge voksne etter videregående skole, mener vi at folkehøgskoleelever bør omtales som «folkehøgskolestudenter». Siden Departementets høringsnotat forholder seg til ordet «folkehøgskoleelev», vil vi videre i vårt høringssvar gjøre det samme.
2.2.3 Demokratiske verdier under press (Høringsnotatet s. 12)
Folkehøgskolerådet verdsetter at departementet peker på folkehøgskolene som en del av landets demokratiske fundament, og som en arena for tillit, fellesskap og mangfold. Å vedlikeholde og videreutvikle demokratiet har vært, og vil fortsatt være, en sentral del av folkehøgskolenes allmenndanningsoppdrag. Folkehøgskolens formål er å utvikle den enkelte elev sitt potensiale utenfor rammen av formell utdanning, men innenfor rammen av fellesskapet. På folkehøgskole utvikles den enkeltes egne evner og talenter. Synet på seg selv og verden utfordres, og en får oppleve å være utenfor eget ekkokammer.
Vi vil videre vise til NOU 2022:9 [3] En åpen og opplyst offentlig samtale — Ytringsfrihetskommisjonens utredning, hvor ytringsfrihetskommisjonen påpeker viktigheten av toleranse for demokratiet og at dette bygges gjennom møter med personer med andre meninger og levesett enn en selv. Regjeringen skal nå utarbeide en nasjonal strategi for ytringsfrihet. Vi mener at det er naturlig at folkehøgskolene inkluderes i dette arbeidet.
Måten folkehøgskolene arbeider med demokratisk danning harmonerer også godt med beskrivelsen NOU 2024:3 [4]Felles innsats mot ekstremisme - Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet, der ekstremismekommisjonen peker på at å vedlikeholde og videreutvikle demokratiet må det demokratiske fellesskapet gjøre sammen. Vi vil derfor også peke på at det er viktig at myndighetene ser og benytter seg av allerede eksisterende arenaer, som folkehøgskolene, i arbeidet med toleranse, ytringsfrihet og forebygging av utenforskap.
2.2.4 Utenforskap (Høringsnotatet s. 13)
Mangfold - ikke største utfordring
Departementet viser til at Folkehøgskoleutvalget (NOU 2022:16) mener at lite mangfold i elevgruppen er folkehøgskolenes største utfordring. Folkehøgskolerådet er ikke enige i at manglende mangfold er den største utfordringen i folkehøgskolene. Folkehøgskolene ønsker å være mangfoldige og har allerede i dag et mangfold av elever av alle kjønn. Om lag 1/3, dvs. ca. 2000 av 6000 folkehøgskoleelever har ennå ikke fullført videregående skole når de begynner på folkehøgskole. I tillegg er det om lag 500 elever i folkehøgskolene som får ekstra støtte for tilrettelegging, blant annet unge med funksjonsnedsettelser. Dette utgjør ca. 8% av elevene. Gjennom å endre innretningen på de kortere kursene kunne skolene gitt et tilbud til enda flere, og tatt større del i regjeringens mål om å hindre utenforskap for mange ulike grupper (se kapittel 6 om kurs).
NOU 2022:16 ga et klart inntrykk av at ungdommer med foreldre som har lav sosioøkonomisk status var underrepresentert i folkehøgskolen. Vi vil påpeke at dokumentasjonen som utvalget viste til (NOU 2022:16, kapittel 4.6) ikke stemmer med tabellgrunnlaget det ble vist til. Folkehøgskolerådet pekte i sitt høringssvar på referansegruppa som folkehøgskoleelevene ble sammenlignet med, hvor det var feilkilder det ikke er korrigert for som heller ikke ble kommentert av utvalget. Folkehøgskolerådet mente derfor at analysen fra Proba kan ha basert seg på et uavklart premiss. Vi mener dette kan ha fått uheldige konsekvenser for enkelte konklusjoner i utredningen.
Elever med innvandrerbakgrunn
Andel elever med innvandrerbakgrunn kan framstå som lav. Folkehøgskolene jobber aktivt for å tiltrekke seg søkere med ulik kulturell bakgrunn, men vi stiller ikke spørsmål til søkerne om deres etnisitet. Vi vet at folkehøgskole er et ukjent skoleslag for mange i Norge, og særlig utenfor Norden, og at opplevelsen av merverdi er ukjent og lite tydelig for de som ikke kjenner skoleslaget. Folkehøgskolene ønsker å være et tilbud for alle og jobber spesielt for å gjøre skoleslaget kjent for grupper som har mindre kjennskap til skoleslaget, da vi mener mange flere bør få oppleve et folkehøgskoleår.
Unge med funksjonsnedsettelser
I rapporten fra Unge funksjonshemmede fra 2019[5] heter det at «flertallet av informantene forteller at unge med funksjonsnedsettelser som ønsker å gå på folkehøyskole, har færre valgmuligheter enn andre». Vår erfaring er at de aller fleste folkehøgskoler klarer å gi et godt tilbud til søkere med funksjonsnedsettelser. Som vist til, legger skolene allerede særskilt til rette for om lag 8 prosent av elevene. I tillegg får mange elever annen individuell tilrettelegging. Mange skoler tilbyr også enerom forbeholdt de som har spesielle behov. Folkehøgskolene har ofte gamle bygg som ikke er universelt utformet. I takt med fornying og rehabilitering, samt tilrettelegging for den enkelte gjøres byggene stadig bedre tilgjengelig for elever med funksjonsbegrensninger. Kostnadene de enkelte skolene vil kunne bli pålagt pga. krav om ny organisasjonsform bør heller brukes til oppgradering og bedre tilrettelegging for elever.
2.3 Folkehøgskolenes rolle og muligheter (Høringsnotatet s. 14-16)
Tillit og fellesskap
Departementet mener at en folkehøgskolesektor som evner å gjøre seg mer relevant opp mot dagens utfordringsbilde vil styrke både samfunnet og skoleslaget. Folkehøgskolen har en lang tradisjon i å ta ansvar for ulike tidsaktuelle samfunnsutfordringer. Å se de aktuelle samfunnsutfordringene til enhver tid er noe av kjernen i folkehøgskolenes rolle. I 2024 kan dette være de områdene departementet viser til, mens det kan være noe annet i 2040. Derfor må det være sektoren selv som peker på, og svarer ut, disse utfordringene framover. Gjennom å være et fritt, autonomt og innovativt skoleslag kan folkehøgskolene tilføre og utfordre utdanningssektoren også i framtiden. Dette har vi tradisjon for, og det har vært en av de viktigste verdiene i skoleslagets rolle som et fritt supplement. Med allmenndanningsperspektivet som overordnet prinsipp, kan myndighetene fortsatt ha tillit til at sektoren vil bidra på samfunnsnyttige områder.
Departementet skriver at regjeringen har som mål at folkehøgskolene skal være et attraktivt og tilgjengelig tilbud primært rettet mot unge voksne. Folkehøgskolerådet vil understreke at dette gjelder alle unge voksne - også de som klarer seg godt, har venner og topp karakterer. For noen kan et folkehøgskoleår nettopp være det de trenger for å få et bredere perspektiv på livet. At folkehøgskolene henvender seg til langt flere enn de som skal integreres på ulike måter, er nettopp nøkkelen til at folkehøgskolene evner å integrere. Slik får vi en avgjørende bredde i elevgruppen. Folkehøgskolenes tilbud må være så attraktivt og tilgjengelig at det kan velges av alle.
Vi vil også peke på at folkehøgskolene kan være gode tilbydere til langt flere grupper enn de høringsnotatet primært peker på. Universitet- og høgskolesektoren tilbyr voksne, og godt voksne, å følge deres undervisning. Dette burde også gjelde for folkehøgskolene. Gjennom å åpne for nye modeller og innretning av kortere kurs, kunne regjeringen på en kostnadseffektiv og enkel måte nå flere viktige mål som f.eks. å bekjempe utenforskap for ulike grupper. Alle kurs må selvsagt innrettes mot folkehøgskolenes formål.
Demokratisk fundament
Departementet framhever at folkehøgskolene kan videreutvikle sin rolle som del av det demokratiske fundamentet. Som vi allerede har vist til, har vedlikehold og utvikling av demokratisk deltakelse og forståelse, alltid vært en sentral del av folkehøgskolenes allmenndanningsoppdrag. Kunnskap og forståelse av ulike kulturer er en del av dette. I en tid der demokratiene i verden er truet, er arbeidet for å styrke demokratiet like viktig som da den første folkehøgskolen ble opprettet for 160 år siden. Den dialogpregede pedagogikken og det tette samværet og samhandlingen med medelever og ansatte, gjør skoleslaget unikt ved at det tas utgangspunkt i den enkeltes liv, rolle og ansvar overfor seg selv og andre i den verdenen vi lever i. Å oppleve å være en del av et felleskap er avgjørende for egen livskvalitet, men også avgjørende for fellesskapet der en må lytte til og reflektere over andres ståsted. Folkehøgskolen er et redskap for å bli en aktiv medborger.
Flyktninger
Også for unge flyktninger er deltakelse og erfaring på en arena som handler om demokratisk danning svært verdifullt. Dette er unge som på et tidspunkt antakelig skal tilbake og delta i oppbyggingen av sitt eget land. Folkehøgskolene deltar derfor gjerne i arbeidet med å integrere flyktninger, men vår erfaring er at skolene møter på hindringer som de selv ikke har myndighet til å løse.
Vi har også erfart at andre lover og regler hindrer integrering av andre grupper i folkehøgskolene. Dette har Folkehøgskolerådet pekt på flere ganger f.eks. når det gjelder unge med funksjonsnedsettelser som trenger støtte fra NAV eller hjemkommunen for å gå på folkehøgskole. Vi vil derfor understreke at regjeringen må bidra aktivt gjennom lover og regler til at folkehøgskolene får mulighet til å legge til rette for integrering av ulike grupper.
Motivasjon for videregående skole
Høringsnotatet foreslår at folkehøgskolene skal gis mulighet til å bidra til at flere unge gjennomfører videregående skole. Allerede i dag er det åpning i loven for at skolene kan være med på å legge til rette for at unge kan fullføre videregående skole. Folkehøgskolene har også en rekke tilbud innenfor de praktiske og estetiske fagene. Vi registrerer at det er et økt fokus på disse fagene og at regjeringen i Stortingsmelding 34 (2023-2024) [6] viser til den negative utviklingen som har vært i skolen med «svakere læringsresultater, synkende motivasjon, mindre trivsel og mer mobbing og fravær». Regjeringen vil derfor «utvikle en mer praktisk skole hvor elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre.» Meldingen viser også til at om lag halvparten av de som underviser i disse fagene ikke har kompetanse i faget. Musikk i skolen viser også at antallet førstevalgssøkere til lærerstudier i praktisk-estetiske fag sank med 50 % fra 2021 (758) til 2023 (375) etter innføring av 5-årig utdanning. Vi mener derfor at folkehøgskolene både kan spille en betydelig rolle også i å fremme praktisk læring og praktiske fag og bidra til motivasjon for å fullføre videregående skole og et yrkesfaglig løft, i tillegg til å rekruttere lærere til praktiske og estetiske fag. (Se også punkt 6.2.3.1.)
Mulighet for å kombinere førstegangstjeneste og folkehøgskole
Folkehøgskolene ønsker å bidra til at unge unngår uviss «dødtid» før eller etter førstegangstjeneste. Det krever at det gis rom for dette i lov eller forskrift. Det må ses nærmere på blant annet i forbindelse med fraværsreglementet, eventuelt også gjennom krav til kurslengde slik at det går an å kombinere førstegangstjeneste med folkehøgskole.
Folkehøgskolerådet understreker derfor at lovverket må være så åpent at skoleslaget kan møte samfunnsutfordringer vi ikke kjenner nå, men som måtte komme i årene fremover.
Lån og stipend
For å legge til rette for at flest mulige unge kan velge et år på folkehøgskole er det viktig at elevene får stipend og lån på linje med andre skoleslag. Folkehøgskoleelevene har samme antall undervisningsdager som andre, der skoleåret er komprimert med obligatorisk undervisning også på lørdager, men får ikke fullt lån og stipend. Dette bør rettes opp.
3 Formål (Forslag til ny § 1, første og andre ledd)
3.4 Departementets vurderinger
3.4.1 En oppdatert formålsbestemmelse (Høringsnotatet s. 18)
Gjennom beskrivelsene innledningsvis og her, mener Folkehøgskolerådet å vise at forslaget til formålsparagraf ikke på god nok måte adresserer skoleslagets grunnleggende og historiske opphav, der drivkraften kommer nedenfra og skapes av skolene selv.
Departementet mener det er viktig at formålsparagrafen framhever folkehøgskolenes rolle i å fremme allmenndanning og folkeopplysning, demokrati, menneskeverd og livsmestring. I tillegg foreslås det at skolene skal bidra til mangfold, være åpen for alle og fremme bærekraftig utvikling.
Folkehøgskolerådet mener at departementets nye forslag til tillegg i formålsparagrafen, «bidra til mangfold», «være åpen for alle» og «fremme bærekraftig utvikling» retter seg mot samfunnsnivået, mens «å fremme allmenndanning og folkeopplysning, demokrati (– les aktivt medborgerskap), menneskeverd og livsmestring» retter seg mot individnivået. Folkehøgskolerådet mener formålsparagrafen skal rette seg mot individnivået og at skolenes arbeid innenfor disse begrepene nettopp skal bidra til å nå de overordnede samfunnsmålene.
Et formål skal være overordnet og i folkehøgskolen bidra til at den enkelte styrkes gjennom allmenndanning og folkelig opplysning. Vi er selvsagt positive til å bidra til mangfold, være åpne for alle og fremme bærekraftig utvikling, men dette bør ikke være skoleslagets primære formål. Folkehøgskolene har med eksisterende lovverk vist at de hele tiden fyller en viktig rolle til beste for elevene og dermed for samfunnet. Skolene inspirerer og kopieres av det formelle utdanningssystemet og oppfyller dermed også pioner- og pilot tenkningen for utvikling i tråd med nye samfunnsbehov.
Vi mener derfor at det aller beste ville vært å beholde dagens formålsparagraf, sekundært at skolene innenfor sin frie ramme skal arbeide for allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd.
Med bakgrunn i dette foreslår Folkehøgskolerådet at formålsparagrafen fortsatt utformes på en slik måte at den enkelt kan defineres innenfor begrepene allmenndanning og folkelig opplysning og at de nye tilleggsbegrepene ikke blir en del av formålsparagrafen. (Se nærmere om dette under 3.4.2) Vi viser ellers til Folkehøgskolerådets høringssvar til NOU 2022:16.
Folkehøgskolerådet foreslår derfor at § 1 - formålsparagrafen skal lyde:
Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøgskoler i Norge.
Folkehøgskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter § 2, kan bruke navnet folkehøgskole.
Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd.
Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.
3.4.2 Videreføre formålene om allmenndanning og folkeopplysning (Høringsnotatet s. 19)
Allmenndanning
Folkehøgskolerådet støtter begrepet allmenndanning.
Folkelig opplysning
Departementet foreslår å holde fast ved begrepet folkeopplysning fordi departementet «antar at «folkelig opplysning» er et mindre tilgjengelig uttrykk som ikke gir økt forståelse utenfor folkehøgskolesektoren.» Folkehøgskolerådet mener at tilgjengeligheten til et begrep ikke kan forsvare bruken av et annet begrep som har et annet meningsinnhold. Det blir med andre ord mindre presist å holde fast ved begrepet folkeopplysning.
Store Norske Leksikon definerer folkeopplysning som følger: «Folkeopplysning er opplysning av, eller hos, den brede allmennheten.» Når folkeopplysning ble aktualisert i Nordisk sammenheng, kom det delvis som en reaksjon på opplysningsfilosofenes fokus, som i første rekke var «de dannede klasser». Det faglige perspektivet som understreker ideen om folkeopplysning, er også en del av folkehøgskolens arbeid, men hovedsakelig som redskap for å nå de overordnede målene.
Norden, delvis gjennom framveksten av folkehøgskolene, står i en spesiell danningstradisjon. Dette blir tydelig beskrevet av Ingerid S. Straume i boken «Danningens filosofihistorie». Det blir understreket at vår tradisjon legger vekt på et selvrefleksivt danningsideal som er mer enn å overføre kunnskap, tradisjoner og skape kompetanse.
«Begrepet folkeopplysning er et begrep som har opphav i Norden, og er knyttet til fremveksten av det nordiske demokratiet.» (Høringsnotatet s. 10) Dette utsagnet har opphav i Grundtvigs syn på folkets myndiggjøring. Grundtvig bruker i denne sammenheng ikke begrepet folkeopplysning, men derimot; folkelig opplysning. I Grundtvigs levetid ble folkelig opplysning løftet frem som en kilde til opplysning nedenfra: Kunnskap om folkets egen identitet, kultur, mytologi og nasjonal bevissthet. Dette blir innført for å understreke at det handler om et folks myndiggjøring; bevissthet om hvem de er og hvilken sammenheng og historie de er en del av, og på den måten legitimere aktiv deltagelse. Denne typen kunnskap er avgjørende for folkets selvstendighet og myndiggjøring, og har alltid vært folkehøgskolen sitt mest sentrale arbeid. Den svenske utredningen «Folkbildningen i en ny tid, SOU 2024:42[7], understreker også at Grundtvigs ide var at folkehøgskolene skulle bidra til økt danning gjennom å «Lære, tenke etter, bearbeide det man har lært og gjøre det til sitt, utvikle karakter og evne til å tenke selvstendig og fatte egne gjennomtenkte beslutninger og øke sin forståelse av omverdenen» (SOU 2024:42 s. 234).
I dag er det avgjørende viktig å invitere til personlige, sosiale og samfunnsrelaterte danningsprosesser. Øvelsen i demokratisk praksis er viktig for å holde et deliberativt, samtalebasert, demokrati ved like, som også er et ideal i den norske forståelsen av demokrati.
Folkehøgskolerådet mener derfor at begrepet folkelig opplysning bør brukes i formålsparagrafen i stedet for folkeopplysning.
3.4.3 Lovfeste formål om demokrati, menneskeverd og livsmestring. (Høringsnotatet s. 19)
Demokrati
Departementet mener at begrepene demokrati, menneskeverd og livsmestring forklarer allmenndanning og kan være nyttige som “forklarende modernisering” av formålsparagrafen. Vi mener imidlertid at «demokrati» har en for snever tilnærming. Vi foreslår derfor på nytt «aktivt medborgerskap» som et begrep som favner hele menneskets aktive deltagelse i samfunnet - både overfor det nære i relasjon til andre, og i det demokratiske og globale perspektivet.
Menneskeverd
Folkehøgskolerådet støtter å ta inn begrepet menneskeverd.
Livsmestring
Begrepet «økt livsmestring» mener vi derimot ikke skal inn i formålsparagrafen. Departementet begrunner forslaget med at den enkelte skal forstå faktorer som har betydning for eget liv og forstå egne forutsetninger for å takle livet. Folkehøgskolerådet mener at livsmestring kan for den enkelte være et resultat av oppholdet på folkehøgskolen og assosieres i stor grad med tilegning av kunnskap og kompetanse for den enkelte, men korresponderer i liten grad med danningsbegrepet og er derfor lite treffende som formål for folkehøgskolen.
Folkehøgskolerådet mener derfor at begrepene aktivt medborgerskap og menneskeverd tas inn i formålsparagrafen, men ikke livsmestring.
3.4.4 Lovfeste at folkehøgskolen skal bidra til mangfold, være åpen for alle, og fremme bærekraftig utvikling (Høringsnotatet s. 20.)
Vi viser til begrunnelse i punkt 3.4.1 om hvorfor begrepene «mangfold», «åpen for alle» og «fremme bærekraftig utvikling» ikke skal være en del av folkehøgskolenes formålsparagraf.
Mangfold
Folkehøgskolerådet registrerer at det både i NOU 2022:16 og høringsnotatet står at folkehøgskolene bidrar til mangfold. Vi er enige i at folkehøgskolene fortsatt skal arbeide for å bli enda bedre til dette. Vi ønsker å være en skole for alle og viser til kap. 2.2.4 for i hvilken grad skolene er mangfoldige i dag. Vi mener også at dersom forventningen skal kunne realiseres må skolene gis mulighet til å holde kurs som treffer flere. Særlig viktig er det å nå de som opplever utenforskap – f.eks. unge utenfor skole og arbeid, flyktninger og eldre utenfor arbeid, som pensjonister. Begrepet «bidra til mangfold» må ikke stå i formålsparagrafen.
Åpen for alle
Folkehøgskolene er et åpent tilbud for alle innenfor rammene i folkehøgskoleloven. Folkehøgskolerådet mener voksne og eldre må inngå i rammen, og viser til regjeringens perspektivmelding som peker på en sterk økning i den eldre delen av befolkningen framover. Å være et tilbud for alle krever fleksibilitet i regelverket, f.eks. innenfor kursordningen slik at vi kan arrangere flere ulike kurs av kortere varighet, og kunne ha mulighet til å gripe fatt i de utfordringene vi ser vi kan bidra til å forbedre. Begrepet «åpen for alle» må ikke stå i formålsparagrafen.
Fremme bærekraftig utvikling
FNs bærekraftsmål [8] ble vedtatt i 2015 og er felles målsettinger for land, næringsliv og sivilsamfunn i arbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Innholdet i bærekraftig utvikling er altså bred og handler både om sosiale-, - miljømessige- og økonomiske forhold. Gjennom et år på folkehøgskole møtes elever med ulik bakgrunn og utvikler fellesskap der man tar vare på hverandre og skaper arenaer for flerkulturelle møter - også globalt. Å jobbe med sosial bærekraft i folkehøgskolen bidrar til å gi unge mennesker like muligheter til å oppleve fellesskap og andre kulturer lokalt og globalt.
Folkehøgskolene har gjennom alle år arbeidet for å bidra til bærekraftig utvikling og har hatt et stort engasjement for utviklingsarbeid i flere tiår, blant annet gjennom Folkehøgskolerådets Internasjonale utvalg som ble opprettet i 1983.
Vi viser videre til folkehøgskoleorganisasjonenes felles vedtak fra 2019[9] om å ha bærekraft som sentralt tema for sin selvevaluering, å bruke globalvettreglene i planleggingen av studieturer, utarbeide årlige klimaplaner og strategier for å nå bærekraftsmålene og å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Dette er bare to eksempler på initiativer som kommer fra folkehøgskolene – uten at det har stått i formålsparagrafen at folkehøgskolene skal fremme bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål vil være førende også for hvilke samfunnsutfordringer vi vil stå overfor de neste 20 årene. I god folkehøgskoletradisjon må det derfor være folkehøgskolene selv som griper fatt i aktuelle samfunnsutfordringer også framover. Bærekraftig utvikling skal folkehøgskolene fortsatt fremme, men det må ikke stå i formålsparagrafen.
3.4.5 Oppheve regelen om at den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlaget innenfor rammen av formålene (Forslag til å oppheve § 1 andre ledd, andre punktum) (Høringsnotatet s. 21)
Departementet foreslår å fjerne siste setning i dagens formålsparagraf som sier at skolen innenfor rammen av allmenndanning og folkeopplysning har ansvar for å fastsette verdigrunnlaget. Bakgrunnen for at Stortinget ved forrige lovendring tok inn denne setningen var for å tydeliggjøre den enkelte skoles ansvar for selv å gi retning til begrepene allmenndanning og folkeopplysning. Folkehøgskolerådet ønsker å beholde dette i formålsparagrafen siden skoleslaget i sin grunnide er verdiorientert. Det har vært viktig for den enkelte skoles identitet – også at det er lovfestet. Dersom myndighetene mener det ikke er en realitetsendring vil vi på det sterkeste anbefale at det likevel blir stående i formålsparagrafen. Det fordi sektoren selv både mener og ønsker at dette er en definerende del av styringsverktøyet for driften av en skole.
Folkehøgskolerådet mener derfor at også den nye formålsparagrafen bør inneholde et ledd som viser til at skolene fastsetter sitt eget verdigrunnlag.
4. Godkjenning av skoler (Forslag til ny § 2 - Godkjenning av skoler)
4.4.1 Utfordringer med dagens regulering (Høringsnotatet s. 24)
Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at Folkehøgskolerådet fortsatt skal delta i prosessen ved godkjenning og oppstart av nye skoler og at dette fastsettes i forskrift.
4.4.3 Vertskommunens og vertsfylkets rolle (Høringsnotatet s. 25)
Folkehøgskolerådet mener det er svært viktig at både nye og eksisterende skoler er godt forankret i det lokalmiljøet den er lokalisert. Vi støtter derfor at kommune og fylkeskommune kan uttale seg når en ny skole skal godkjennes. Det kan være med på å hindre overetablering av folkehøgskoler i enkelte distrikt.
Departementet skriver at de legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner tar hensyn til lokale og regionale forhold når de søker om å etablere en folkehøgskole. Folkehøgskolerådet ser ingen grunn til å legge dette til grunn. Vi har ingen erfaring med at kommuner/fylkeskommuner ønsker å etablere nye folkehøgskoler på eget initiativ og er ikke trygge på at det vil føre til likebehandling av prosjekter som søker. Derfor mener vi at myndighetene kan høre kommunene/fylkeskommunenes synspunkter og deretter vurdere lokaliseringen av den nye skolen også sett opp mot samfunnsutviklingen i kommunen/regionen. (Se høringsnotatet s. 25)
4.4.4 Nærmere om kriteriene i søknadsbehandlingen (Høringsnotatet s. 25-26)
Folkehøgskolerådet støtter at søknad om å bli godkjent som folkehøgskole må inneholde en synliggjøring av hvordan den omsøkte skolen vil oppfylle lovens vilkår. Videre støtter Folkehøgskolerådet at det må være rom i statsbudsjettet for tilskudd til etablering. Det må være en forutsetning at Stortinget bevilger friske midler til nye skoler dersom de velger å opprette nye.
Forutsigbarhet for søkere om nye folkehøgskoleprosjekt
Folkehøgskolerådet vil samtidig understreke at det må være et mål å øke forutsigbarheten for opprettelse av nye skoler. Stortinget har tradisjonelt ikke hatt tilgang til opplysninger om hvilke folkehøgskoleprosjekt som har søkt hvert år. Det er kun i statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 S 2022-2023) at departementet har opplyst Stortinget om hvilke skoleprosjekter som har søkt om godkjenning. På Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet sine nettsider ligger det ingen oversikt over søknader om nye folkehøgskoler. Det betyr at verken stortings-representantene eller offentligheten har tilgang til å se hvilke prosjekter som har søkt inneværende år, og eventuelt når de søkte første gang. Dette ivaretar ikke et mål om transparens og offentlig tilgjengelighet og gjør at de folkehøgskoleprosjektene som klarer å synliggjøre seg best overfor politikerne har mye større sjanse for å bli godkjent for oppstart enn andre.
Folkehøgskolerådet er sterkt kritiske til den manglende åpenheten og har gjentatte ganger påpekt dette overfor departementet og Stortinget. Å bli godkjent som folkehøgskole og vurdert for støtte til oppstart, bør være resultat av at Stortinget har hatt full oversikt over hvilke prosjekt som har søkt og hatt mulighet til å vurdere prosjektene opp mot hverandre gjennom klare, transparente kriterier og anbefalinger fra departementet.
Videre om kriterier for godkjenning
Som vist til over støtter Folkehøgskolerådet at det tas hensyn til geografisk lokalisering av nye skoler for å hindre overetablering i enkeltområder, men vi synes høringsnotatet er uklart på hvorfor det er relevant å legge vekt på søkerskolens tilknytning til lokalt nærings-, arbeids- og kulturliv, herunder lokal idrett spesielt. Folkehøgskolerådet foreslår å sette punktum etter kulturliv.
Folkehøgskolerådet mener det er avgjørende å legge vekt på at søkeren vet hva folkehøgskole er, og at prosjektet kan tilkjennegi kunnskap om, og forståelse av, folkehøgskolesektorens særpreg og egenart, beskrive skolens pedagogiske profil og gjøre rede for hvordan de vil bruke folkehøgskolenes metode. Videre støtter Folkehøgskolerådet at det skal synliggjøres hvordan prosjektet tilrettelegger for et mangfold når det gjelder funksjonsnedsettelser, sosioøkonomisk bakgrunn osv. Folkehøgskolerådet understreker også at det er svært viktig at skoleprosjektet kan sannsynliggjøre et realistisk og begrunnet elevgrunnlag. Vi viser her til utfordringene departementet selv påpeker innledningsvis i høringsbrevet med nedgang i ungdomskullene, økt rekruttering til førstegangstjeneste, samt fullføringsreformen i videregående skole.
Folkehøgskolerådet støtter også kriterier som realistisk budsjett og realistisk plan for å erverve/leie lokaler som tilfredsstiller lovkravene.
4.4.5 Krav til minste elevtall og bortfall av godkjenning ved nedleggelse av driften (Forslag til ny § 2 g) (Høringsnotatet s. 26)
Folkehøgskolerådet støtter forslaget om minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år som krav til minste elevtall og at «elev» skal forstås som «årselev». Kravet må gjelde alle skoler godkjent etter folkehøgskoleloven. (Eksl. dagens unntak).
Departementet foreslår at «årselev» betyr elev som følger kurs på 190 dager eller mer, fordelt over 33 uker eller mer. Folkehøgskolerådet foreslår at det står «minst» 190 dager slik at det gis rom for å avvikle skoleåret over «minst» 33 uker dersom skolen ønsker dette.
Folkehøgskolerådet har forståelse for at en skoles godkjenning faller bort dersom driften etter loven blir nedlagt, men viser til at det må være mulighet for unntak fra dette dersom skolen blir rammet av uforutsette hendelser som f.eks. brann, ras, flom eller andre særlige årsaker.
Folkehøgskolerådet mener derfor at folkehøgskoler i særskilte tilfeller må kunne stoppe drift av helårskurs helt eller delvis i inntil ett år, etter søknad til departementet.
Folkehøgskolerådet har erfaring med en folkehøgskole som fikk innvilget to «pauseår» fra helårs-kurs for å reetablere skolen. Erfaringene fra denne skolen er at skolen startet opp igjen med langkurs og nå er en av skolene med et solid elevtall. Folkehøgskolerådet mener det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å reetablere en skole. En ivaretar lokasjonen/bygg og inventar (hvis ikke ødelagt), samtidig som en ivaretar ansatte og arbeidsplasser som kan være viktige for den enkelte og kommunen.
5 Krav til organisasjonsform og organisering som selvstendig rettssubjekt (Forslag til ny § 2c – Folkehøgskolens organisering) (Høringsnotatet s.27)
Det fremkommer av høringsnotatet punkt 5.2.1 at dagens lov ikke stiller krav til hvilken organisasjonsform folkehøgskolene skal ha. Forskriftens § 10 (4) krever imidlertid at det føres avdeligsregnskap hvor det skilles mellom virksomhet etter folkehøyskoleloven og øvrig virksomhet. Formålet er blant annet å sikre at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger kommer elevene til gode. Regelen skal hindre ulovlig utbytte-/overskuddsutbetaling.
Folkehøgskolerådet støtter intensjonen i forslaget om at drift av skolene skal være transparent, med åpenhet om skolens drift, styresammensetning og deres arbeid, samt at det skal være mulighet for god kontroll med at offentlige tilskudd og elevbetaling kommer elevenes beste til gode.
Folkehøgskolerådet mener imidlertid at dagens system ivaretar lovforslagets sentrale hensyn og støtter derfor ikke forslag til ny lovhjemmel om krav til bestemt organisering, jf. foreslått ny § 2c. Dette er en videreføring av tidligere posisjon, jf. høringsnotatet punkt 5.3 hvor det fremkommer at et «flertall av høringsinstansene som uttalte seg i høringen av NOU 2022: 16, støtter ikke forslaget. Det ble bl.a. vist til at det vil være arbeids- og ressurskrevende for mange skoler å endre organisasjonsform». Begrunnelsen står seg fortsatt godt for dette høringsnotatet.
Høringsnotatet viser til at det for private skoler og barnehager stilles krav om at hver skole/barnehage skal være registrert som et eget rettssubjekt, slik at dagens regler her er sammenfallende. Med andre ord stilles det ikke krav om å være AS eller stiftelse.
Folkehøgskolerådet mener at åpenhet, kontroll og sikkerhet for at tilskudd og elevbetaling går til elevene sikres godt gjennom krav til regnskap og årsmelding. I høringsforslaget skal årsrapport sendes Utdanningsdirektoratet. Dette støtter Folkehøgskolerådet. En årsrapport skal inneholde regnskap med noter. I årsrapporten kan det også legges inn andre krav som departementet ønsker. Vi mener derfor at et krav om omdanning vil føre til en form for «dobbelt-sikring» som vi mener er unødvendig. Høringsnotatet legger også opp til tydeligere krav til styrets arbeid som også nevnes som et av formålene en søker å oppnå ved å kreve omdanning til AS eller stiftelser.
Lov om foreninger
Vi viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2021 mottok en utredning om «Lov om foreiningar Ei utgreiing med utkast til lov om foreiningar[10]». Nærings- og fiskeridepartementet sier i svar til oss 25.09.24 at «Utredningen ligger fremdeles til vurdering i departementet. Det er ikke fastsatt tidspunkt for eventuell fremleggelse av et lovforslag». Det kan derfor være grunn til å tro at det om ikke altfor lang tid vil komme en egen lov om foreninger som ytterligere ivaretar de formålene departementet ønsker å sikre. Dette er viktig for oss siden vi har kartlagt at av de 29 skolene som ikke er stiftelse eller AS i dag er 21 skoler organisert som Forening, Lag, Innretning (FLI). De resterende skolene er organisert som ANNA, SÆR eller SA. Før et slikt krav pålegges, må det også utredes nærmere om AS er en god eierform for en folkehøgskole, og hvorfor forening ikke er det.
Vi mener at et krav om omdanning derfor er lite hensiktsmessig. Et krav om å være organisert som eget rettssubjekt bør ivareta formålet ved forslaget på god nok måte.
5.4.1 Krav om organisering som aksjeselskap eller stiftelse (Høringsnotatet s. 29)
Folkehøyskoleutvalget la til grunn at det ved innføring av krav til organisasjonsform må «tas hensyn til gjeldende regelverk for gebyr ved omregistrering, slik at folkehøyskolene unngår store avgifter ved endring av organisasjonsform» se NOU 2022: 16 punkt 12.4.2 s. 143. Utvalget har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke kostnader en selskapsomdanning vil innebære. Dette er heller ikke nærmere vurdert av departementet i høringsnotatet. Det kan synes som om utvalget først og fremst har tenkt på gebyrer knyttet til selve etableringen av AS eller stiftelse. De største kostnadene vil imidlertid være knyttet til overføring av fast eiendom fra typisk en forening til et AS.
29 av 82 skoler har annen organisasjonsform enn AS og stiftelse. En omorganisering for de 29 berørte skolene vil kunne føre til store økonomiske kostnader. I tillegg må det brukes mye tid og interne ressurser på prosessen med å omdanne virksomheten til ny organisasjonsform.
En omlegging til AS eller stiftelse vil med stor sannsynlighet måtte følge realisasjonsprinsippet. Det betyr at skolenes eiendommer vil måtte tinglyses på nytt rettssubjekt, noe som vil utløse dokumentavgift på 2,5 % av eiendommenes markedsverdi på tidspunktet for tinglysning. Det vil i så fall bety en urimelig høy økonomisk belastning for skolene.
De ansatte må også overføres til det nye selskapet etter reglene om virksomhetsoverdragelse jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Slike prosesser vil nødvendigvis ta noe tid og vil medføre ytterligere kostnader til juridisk og økonomi-bistand i tillegg til betydelig intern ressursbruk.
Departementet foreslår at kostnadene skal dekkes av skolene selv, det vil si at de må dekke inn dette via oppspart kapital (hvis skolen har dette), låneopptak eller økt elevbetaling.
Folkehøgskolerådet frykter at flere skoler ikke vil kunne klare den økonomiske byrden ved omorganiseringen. Med bistand fra advokatfirmaet Helmr, har berørte skoler gjort en skjematisk beregning av kostnadene ved omdanning. Det viser seg at disse kan bli svært høye. Estimatene for skolene som har gitt tilbakemelding til oss, viser en gjennomsnittlig kostnad på 3 millioner kroner. Av disse er det 14 skoler som vil få en kostnad på over 2 millioner kroner, mens 10 skoler ligger under. Estimatet varierer mellom 666 000 kroner til 8,5 millioner kroner. Tre av de 24 skolene, har en beregnet kostnad for omdanning på over 6 millioner kroner.
Låneopptak til omdanning vil være krevende for en skole, der alle midler skal komme elevene til gode. Låneopptak vil også være særdeles krevende, og kanskje umulig, for skoler som allerede har høy lånebelastning. Kostnadene synes ikke å stå i et rimelig forhold til de formål man ønsker å oppnå. Dette er nærmere omtalt i den juridiske betenkningen utarbeidet av advokatfirmaet Helmr. (Se vedlegg)
Krav om åpenhet vil etter Folkehøgskolerådets vurdering være sikret for AS, stiftelser, lag- og foreninger gjennom Lov om reelle rettighetshavere som trådte i kraft 1. november 2021. Denne loven pålegger virksomheter å ha oversikt over og kunne dokumentere reelle eiere og rettighetshavere i virksomheten.
Folkehøgskolerådet foreslår at det ikke stilles krav om AS eller stiftelse for eksisterende skoler, men at dette skal gjelde som krav ved godkjenning av nye.
5.4.3 Overgangsperiode (Høringsnotatet s. 31)
Dersom kravet innføres, er det helt nødvendig med en overgangsperiode og at kravet ikke kan gjelde før fra 1. januar 2027.
6 Folkehøgskolenes kurs (Høringsnotatet s. 32) (Forslag til ny § 5 - Kurs)
Kurs
Folkehøgskolerådet viser til at departementet tydelig slår fast at skoleslagets pedagogiske og faglige uavhengighet skal bestå. Det betyr at folkehøgskolene fortsatt skal være et tilbud med en fri og uavhengig plass i det norske utdanningssystemet, og at skolene selv eier kursenes innhold og undervisningsmetoder innenfor skoleslagets formål.
I forskrift til dagens folkehøgskolelov er kurs definert i § 2 a: Kurs som varer 95 dager eller mer, fordelt over minst 16 1/2 uke.
Folkehøgskolerådet støtter at skolene skal ha hovedvekt på kurs med minstetid på 16,5 uker for å være godkjent som folkehøgskole. For å kunne møte departementets ønske om å være et særskilt fritt og uavhengig skoleslag som til enhver tid tar tak i det den enkelte elev har behov for, og svarer på aktuelle samfunnsutfordringer, er det vesentlig at loven også gir åpning for å kunne tilby enkelte kurs av kortere varighet enn 16,5 uker.
Folkehøgskolerådet mener derfor at departementet i forskrift til loven bør ta høyde for endringer i framtidens utdanningsmodeller. Dersom denne loven skal stå stødig de neste 20 årene er det viktig at loven anerkjenner og gir muligheter for mer fleksibilitet og endringer framover. Vi har i dokumentet flere steder pekt på dagens kurs av kortere varighet som retter seg mot personer med dokumentert redusert funksjonsevne, innvandrerungdom der kursene har et klart integreringsformål og kurs av kortere varighet rettet mot ungdom som har falt ut av skole og arbeidsliv. Vi mener at folkehøgskolene også gjennom større fleksibilitet vil kunne tilby kurs av varierende lengde for andre grupper, og derigjennom bidra til å nå formålsparagrafens mål om allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. I tillegg ville vi kunne bidra til å nå andre samfunnsmål som bidrar til bærekraftig utvikling. Det ville også gjøre det mindre nødvendig med unntak i loven som for f.eks. Nestor folkehøgskole og Nordnorsk pensjonistskole. Vi vil derfor at rammene for kurs av kortere varighet endres og gjøres mer fleksible enn i dag.
Henvisning til feil sider i Ot.prp nr. 79 (2002-2003)
I dette kapittelet henvises det til feil sider i Ot.prp. nr 79.
Under 6.2.1 henvises det til side 19, det skal være side 27, og setningen er: «Fravær av formell eksamen markerer folkehøyskolenes særlige stilling i utdanningssystemet».
Under 6.2.1 henvises det på slutten til side 18, det skal være side 26.
Under 6.5.1 henvises det til side 19, det skal være side 27
Under 16.2.1 henvises til side 19, det skal være side 27
6.2 Samarbeid med videregående skole om formell kompetanse (Høringsnotatet s. 32)
6.2.3.1 Behov for økt samarbeid med videregående opplæring (Høringsnotatet s. 34)
Som høringsnotatet og NOU 2022:16 viser til, har om lag 1/3 av elevene som går på folkehøgskolene ikke fullført videregående opplæring. I tillegg har om lag mellom 8-10 prosent av elevene behov for særskilt oppfølging. Dette viser at folkehøgskolene allerede i dag tar et stort ansvar for mangfoldet i ungdomsgruppen.
Yrkesfag
Folkehøgskolerådet viser til side 34 i høringsnotatet der det står at folkehøgskolen tiltrekker seg stadig færre elever fra yrkesfag. Vi kan ikke se at det er dokumentert at folkehøgskolene tiltrekker seg færre enn før? Folkehøgskolene rekrutterer generelt færre elever fra yrkesfaglig studieretning enn fra studiespesialiserende studieretning. Vi har ingen studier som sier noe om årsaken til dette, men en årsak kan være at elever fra yrkesfag gjerne går ut i læretid og at det er vanskeligere å begynne på folkehøgskole etter at en har begynt i arbeidslivet som lærling. (Se for øvrig pkt. 2.3, folkehøgskolens rolle og muligheter) Å ta inn elever som ikke har fått lærlingplass etter å ha gjennomført de to første årene på yrkesfag til et kurs på folkehøgskolen som har som mål å gjøre eleven bedre i stand både praktisk og psykisk til å klare å skaffe seg læreplass etter folkehøgskolekurset er over, støttes. Vi ber departementet tydeliggjøre at realkompetansen elevene oppnår ved å gå på folkehøgskole skal kunne ha betydning for eleven dersom denne søker læreplass. Vi ber også om at det tydeliggjøres at elever som går på folkehøgskole ikke samtidig kan være lærlinger.
Det står i høringsnotatet s. 34 en henvisning til at enkelte skoler i dag tilbyr en form for studieforberedende kurs for elever som er nysgjerrige på yrket som tømrer eller økonom. Vi vil påpeke at tømrer ikke er et studieforberedende studieprogram.
6.2.3.2. Presisere i folkehøgskoleloven at folkehøgskolen kan tilby opplæring i fag i videregående opplæring som en del av kurstilbudet (Høringsnotatet s. 34)
Departementet foreslår at § 5 Kurs, skal lyde som følger: Skolen skal være eksamensfri. Kravet til eksamensfrihet i første punktum er ikke til hinder for at folkehøgskoler kan legge til rette for at elever kan ta videregående opplæring i fag som en del av kursopplegget.
Fagtilbudet i folkehøgskolene må skje innenfor folkehøgskolenes danningsformål, der læring skjer gjennom utforskning, frihet fra karakterpress, og med elevenes motivasjon i fokus. Det er essensielt at den enkelte folkehøgskole får følge sin egen pedagogiske tilnærming til læring. Folkehøgskoleelever må være trygge på at de kommer til et skoleslag fritt for uten karakterer og eksamen. Folkehøgskolens formål som allmenndannende skole må alltid prioriteres i møte med eleven, faget og metoden. Dette gjelder også fag eller fagområder som har likheter med fag/fagområder i videregående skole, fagskole, høgskole eller universitet. Folkehøgskolene vil alltid strekke seg langt for å hjelpe elever som har behov for faglig støtte. I vår tilnærming vil vi bruke metoder for danning som inkluderer både fag fra det formelle utdanningssystemet og fag der folkehøgskolen er pionér på nye områder. Det er sentralt for folkehøgskolene at alle fag som tilbys, uansett opprinnelse, brukes som redskap for dannelse. Det er viktig for Folkehøgskolerådet å presisere at undervisning, uavhengig av fag og nivå, ikke er en samfunnsoppgave som må pålegges sektoren, men som er en mulighet den enkelte skole kan ta i bruk.
Folkehøgskolesektoren er opptatt av å hjelpe de elevene som ønsker det med å kunne fullføre videregående skole, eller veilede i fag som gir realkompetanse i høyere utdanning, men mener det ikke skal stå i loven at elevene kan ta fag fra videregående opplæring som en del av kurstilbudet. Det er åpning for å hjelpe elevene allerede i dag. Folkehøgskolerådet mener derfor at § 5 skal lyde:
”Skolen skal være eksamensfri. Kravet til eksamensfrihet i første punktum er ikke til hinder for at folkehøgskoler kan legge til rette for at elever kan ta fag fra videregående skole eller på høyskolenivå.”
” Som en del av kursopplegget” strykes.
Folkehøgskolerådet støtter ikke at elever flyttes bort fra folkehøgskolen og folkehøgskolens personale for å få opplæring i videregående fag. Allmenndanningen muliggjøres gjennom et personale som har et allmenndannende formål i sin tilnærming til eleven. Dersom eleven skal delta i undervisning utenfor folkehøgskolen, må det skje i svært begrenset grad regulert i forskrift.
Høringsnotatet peker på pilotprosjektet Mentorordningen og hvordan folkehøgskolene med noen enkle grep og en systematisk tilnærming, kan hjelpe flere unge til å fullføre videregående opplæring. Mentorordningens mål er å skape motivasjon for læring hos elever i denne gruppen, og er en av flere metoder folkehøgskolene i dag benytter i møte med elever som har falt ut av videregående skole. Elever som er usikre på egen fremtid får samtaler med en lærer for å søke å avklare en vei videre, og følges opp av sin mentor i inntil ett år etter avsluttet folkehøgskole. De fleste ønsker å fullføre videregående opplæring, og mentorsamtalene får da som mål å bidra til å styrke motivasjonen og handlingsevnen hos eleven.
6.3 Krav om kursplan (Høringsnotatet s. 36)
Folkehøgskolerådet støtter at alle kurs som tilbys ved en folkehøgskole skal ha en overordnet plan som angir de ytre rammene for kursinnholdet. Dette gir skolen frihet til å justere innholdet i kurset sammen med elevene, innenfor disse rammene. Kursplanene skal være i tråd med de rammene som formålsparagrafen setter.
Folkehøgskolene opererer i hovedsak med kursplan på to nivåer som har forskjellig hensikt:
A) Kvalitetssikring: Denne kursplanen skal sikre at skolen arbeider i samsvar med formålsparagrafens rammer. Hensikten er å vise at skolen har, og aktivt bruker, systemer for kvalitetssikring og utvikling. Planen må være tilgjengelig for departementet ved tilsyn, og rammene for den bør utformes i samarbeid med Folkehøgskolerådet.
B) Markedsføring: Denne kursplanen skal gi elevene en tydelig oversikt over hva de kan forvente når de søker kurs på en folkehøgskole. Den lages primært med et markedsføringsperspektiv og publiseres på skolens nettside. Formålet er å tiltrekke elever, samtidig som den skal være troverdig og informativ.
Å kombinere disse to formålene i én kursplan vil ikke være hensiktsmessig – det vil svekke både intern kvalitetsutvikling og ekstern markedsføring. Folkehøgskolerådet støtter derfor kravet om overordnede kursplaner på begge områder, men ber om at det er i kursplan A) det stilles krav til å vise at skolen arbeider i tråd med formålsparagrafens rammer. Dette er i tråd med dagens praksis på skolene, men vil ved en lov sikre trygge rammer for elevene (B) og sikre kvalitetsutvikling og kontroll for både skolen og departementet i forhold til formålsparagrafen (A).
Skolene har frihet til å velge inndeling av kurs og dele inn i bolker kalt eksempelvis linjefag, fellesfag, valgfag og evt. benytte andre benevnelser der det er hensiktsmessig. Internatet er en integrert del og felles for alle. De ytre rammene for kurset er ikke for detaljerte, men gir rom for elevmedvirkning. Folkehøgskolenes pedagogiske tilnærming innebærer at innholdet i kurset skal skapes sammen med elevgruppen. Det vil derfor være noe ulikt fra år til år. Bofellesskapet, utfordringene og opplevelsene elevene vil møte kan ikke beskrives i en plan.
6.4 Studiereiser
6.4.3.1 Behov for tydeligere rammer (Høringsnotatet s. 38)
Folkehøgskolerådet viser til at departementet mener at studieturer ikke er nødvendig for å fylle folkehøgskolenes samfunnsmandat. Folkehøgskolerådet er enige i at studieturer skal ha merverdi knyttet til skolen og kursets formål, men mener at studieturer ikke skal omtales i lov. Studieturer/ekskursjoner etc. er en del av folkehøgskolenes metode og det må derfor være fritt opp til folkehøgskolene å vurdere behovet for bruk av læringsrom utenfor skolens område.
Mennesker har i alle land og til alle tider gjennomført danningsreiser. Dette fordi det ligger mye læring i å reise og i å møte andre mennesker, miljøer og kulturer. I andre skoleslag oppfordrer myndighetene til å reise og til å drive utveksling nettopp for å øke kunnskapen, skape nettverk og utfordre seg selv på tvers av lokale og nasjonale grenser. Dette er en av grunnene til studieturer, ekskursjoner og utveksling i universitet- og høgskolesektoren. Folkehøgskolerådet mener derfor at det er uheldig at læring og danning er nedtonet i departementets beskrivelse av studiereiser.
Å velge alternative og klimavennlige reisemåter er mulig for noen skoler, men ikke for alle. Norge er et langt land. Vi har også gode eksempler på skoler som når de reiser, argumenterer med at en lang reise bør gå over lang tid for at klimabelastningen skal bli minst mulig, og det faglige utbyttet bedre.
6.4.3.2 Forslag om å regulere omfanget av studiereiser (Høringsnotatet s 39)
Folkehøgskolerådet er uenig med departementets forslag om å lovfeste begrensninger av studiereiser. Det er dessuten helt urealistisk å regulere og å føre tilsyn med all reisevirksomhet med overnatting utenfor skolen slik departementet foreslår. Folkehøgskolene bruker sitt nærmiljø og sin region som en del av sin pedagogiske metode. Noen av friluftskursene overnatter f.eks. svært mange netter utendørs under åpen himmel, i telt, på hytter eller i båt. Å regulere antall overnattingsdøgn knyttet til opphold utenfor skolens område innenlands er uhensiktsmessig, og vil gå på tvers av skolenes frihet til å velge pedagogiske metoder og faglig innhold i kurs.
Dersom departementet ønsker en regulering, må det gjelde for lange studiereiser. Studiereiser har også begrensninger i dagens lovverk, ref. Rundskriv F-005-04. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at dersom departementet ønsker å begrense studiereiser, kan f.eks. 25 prosent av kursets lengde forskriftsfestes, i tråd med forslaget i høringsnotatet. Skolene må kunne søke Utdanningsdirektoratet ved behov for unntak.
6.5 Internat (Høringsnotatet s. 40)
Folkehøgskolene mener at elevene som hovedregel skal bo på skolen. Slik er det også i dag, der det heter at det er et krav om at 80 prosent av elevene skal bo på internat. Dette har fungert bra og så å si alle elever bor på internat. Departementet foreslår i høringsnotatet å fjerne muligheten for at 20 prosent av elevene kan bo et annet sted enn på internatet.
Folkehøgskolerådet vil advare mot denne innstrammingen, og mener at dersom muligheten til å bo et annet sted enn på internatet faller helt bort (med unntak for kortkurselever) kan folkehøgskolene miste en mulighet til å nå andre formål, nemlig å hindre utenforskap og å bidra til integring. I enkelte sammenhenger kan det være naturlig å samarbeide med kommunen eller fylkeskommunen, NAV, flyktningetjeneste etc. om ulike grupper elever som bor hjemme, men som kan følge kurs i folkehøgskolen.
Folkehøgskolen mener derfor at dagens ordning med krav om at 80 prosent av elevene skal bo på internat, må beholdes. Dette gjelder for hel- og halvtårs-kurs.
7 Opptak og skoleregler (Forskriftsforslag) (Høringsnotatet s. 41)
7.2.1 Regler om opptak
Departementet viser til privatskoleloven § 3-1 sine regler om inntak av elever. (Privat eide grunn- og videregående skoler med statsstøtte.) En vesentlig forskjell mellom grunn- og videregående skoler med statsstøtte og folkehøgskolene er at de førstnevnte er «rettighetsskoler», dvs. at alle i Norge har rett til denne type utdanning. Folkehøgskolen er et frivillig skoletilbud. Vi mener derfor at regler om opptak og søknadsfrist ikke skal reguleres i lov.
7.4.1 Regler om opptak til folkehøgskole
7.4.2 Felles søknadsfrist og løpende opptak (Høringsnotatet s. 44)
Ordet «søknadsfrist» kan misforstås da opptaket til helårs-kursene starter på en bestemt dato som folkehøgskolene selv har avtalt. Denne datoen kalles «opptaksstart». Deretter tar skolene opp elever rullerende fram til skolen er fulltegnet/til skolestart. Dette har gitt en fleksibilitet som både skolene individuelt, og skoleslaget i fellesskap, har ønsket og trenger.
Folkehøgskolerådet mener derfor at opptaksstart fortsatt skal reguleres av folkehøgskolene.
Prioritering av søkere: Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at skolene skal vise hvordan de prioriterer søkerne på saklig grunnlag.
Tilbudsdato for opptak: Folkehøgskolerådet mener at rimelig tid for tilbakemelding til søkeren kan være tre uker.
Frist for å akseptere et tilbud om opptak: Folkehøgskolerådet mener at en frist for søkeren til å akseptere et tilbud om skoleplass til hovedopptaket må avgjøres av skolene. Ved rullerende opptak, fulle kurs og ventelister setter den enkelt skole tilbakemeldingsfristen selv.
7.4.3 Lovfeste at hver folkehøgskole skal fastsette skoleregler (Høringsnotatet s. 45)
Folkehøgskolerådet støtter at alle folkehøgskoler skal fastsette skoleregler for den enkelte skole og at disse skal inneholde omtale av elevenes rettigheter og plikter.
8 Læringsmiljøet (Høringsnotatet s. 46)
8.4.1 Behov for å oppdatere reglene om læringsmiljøet ved folkehøgskoler
I forrige lovendring ble det tatt forbehold om at dette skulle gjelde «så langt som mulig». Dette er også en viktig presisering i dag. Til nye skoleprosjekter bør det stilles krav om at en ikke får godkjenning dersom bygget ikke er universelt utformet.
8.4.2 En ny lovbestemmelse om bo- og læringsmiljøet ved folkehøgskoler (Forslag til ny § 6 a).
Folkehøgskolerådet støtter at den nye folkehøgskoleloven tydeliggjør at internatet er en del av læringsmiljøet ved folkehøgskolen og at mange av de detaljerte kravene i dagens lov fjernes da dette er regulert i annet regelverk.
9 Elevombud (Forslag til ny § 2e) (Høringsnotatet s. 51)
Folkehøgskolerådet støtter opprettelsen av et uavhengig elevombud og at ombudet ansettes på åremål, oppad til en sammenhengende periode på 12 år. Folkehøgskolerådet støtter også at elevombudet for folkehøgskolen legges til Folkehøgskolerådets sekretariat.
10 Styrets ansvar (Forslag til ny § 2b) (Høringsnotatet s. 53)
Folkehøgskolerådet støtter en tydeliggjøring av styrets ansvar, men styrets ansvar i forhold til virksomhetens eierform må klargjøres. Det vil si at dersom skolen er en stiftelse har skolen ett styre, og at alle saker som gjelder skolen skal behandles i stiftelsens styre som da også er skolens styre. En stiftelse har ikke krav om elev- og personalrepresentant. Det må derfor tydeliggjøres i folkehøgskoleloven at skoler som er stiftelser skal ha slik representasjon.
Ifølge stiftelsesloven § 30 har styret ansvar for forvaltningen av stiftelsen, dvs. forvaltningen av skolen. Styret er også stiftelsens/skolens øverste organ. Der en stiftelse er næringsdrivende og har en grunnkapital på minst tre millioner kroner skal stiftelsen ha en daglig leder. Der det er lovpålagt å ha en daglig leder (rektor), kan daglig leder og styrets leder ikke være samme person, jf. stiftelsesloven § 34.
I et AS er generalforsamlingen øverste organ, men alle AS skal ha et styre. Ifølge Aksjeloven kan styret bestå av ett medlem. Det må derfor tydeliggjøres hva som skal være minstekrav for et styre i en folkehøgskole som er aksjeselskap. Her bør heller ikke daglig leder og styrets leder være samme person.
a) ansvar for at elevene får det kurstilbudet som er grunnlag for godkjenningen.
Folkehøgskolerådet mener det må tydeliggjøres at styret har ansvar for at elevene får kurstilbud som er i tråd med lovens formål. Nåværende lov kan omtales som en tilskuddslov der § 2 angir «Vilkår for tilskudd» og § 3 «Bortfall av tilskudd». «Grunnlag for godkjenningen» blir uklart all den tid de fleste folkehøgskolene er godkjent for mange år siden. Vi mener derfor det kan være klokt å endre «grunnlag for godkjenningen» til «i tråd med lovens formål».
b) sørge for at vilkår for offentlige tilskudd oppfylles
Folkehøgskolerådet støtter dette.
c) ha ansvar for elevenes læringsmiljø
Departementet foreslår på s. 50/51 under pkt. 8.4.2 at bo- og læringsmiljøet skal inngå som en del av det helhetlige læringsmiljøet ved folkehøgskolen. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at bokstav c) omformuleres til: «ha ansvar for elevenes bo- og læringsmiljø»
d) fastsette opptaks- og skoleregler
Folkehøgskolerådet støtter dette.
e) etablere et organ for behandling av saker om brudd på skolereglene
Folkehøgskolerådet støtter dette.
f) etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak for å sikre at krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven oppfylles (internkontroll)
Folkehøgskolerådet mener dette kravet må gjelde uavhengig av eierform.
g) ha ansvar for et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og for at dette systemet er forsvarlig og tilpasset folkehøgskolens egenart og aktiviteter
Folkehøgskolerådet støtter dette.
h) ha ansvaret for at skolens ansatte har riktig kompetanse. Styret skal ansette rektor.
Høringsnotatet viser til at styret skal ha ansvaret for at skolens ansatte har riktig kompetanse. Folkehøgskolerådet ber om at riktig kompetanse presiseres i forskrift.
Folkehøgskolerådet mener det er naturlig at styret har ansvar for å ikke bare ansette rektor, men også å si opp rektor og foreslår at bokstav h) andre setning endres til: Styret skal ansette og si opp rektor.
10.4.5 Styrets ansvar for å ansette skolens personale (Høringsnotatet s. 57)
At personalet har innflytelse ved ansettelser i faste stillinger, har lange tradisjoner i folkehøgskolen og bunner i medvirkning nedenfra og opp. Dette har vært sikret i dagens lov, men er ikke sikret i tariffavtale for de folkehøgskolene som er medlemmer av hovedorganisasjonen Virke.
Folkehøgskolerådet mener derfor at det bør presiseres i forskrift at personalet skal sikres representasjon og ha stemmerett ved ansettelser og oppsigelser av faste stillinger. Dette kan skje ved at skolene blir pålagt gjennom forskrift å ha et tilsettingsutvalg. Folkehøgskolesektoren er svært konkurranseutsatt, og oppsigelse av lærere og annet personell, skjer jevnlig. I dag krever oppsigelser et styrevedtak, og rektorene har derfor i styret hatt et godt og betryggende organ for behandling av slike saker. Dersom loven endres, og det forskriftsfestes at skolen skal ha et eget tilsettingsutvalg som ansetter skolens personell.
i) sørge for at skolen har et elevråd og ut over dette selv fastsette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift
Folkehøgskolerådet støtter dette.
j) sørge for åpenhet om arbeidet sitt
Folkehøgskolerådet mener at hva som menes med «åpenhet» bør presiseres i forarbeidet eller i forskriften.
k) fatte vedtak om at det er forsvarlig å starte opp et nytt skoleår. Vedtaket skal fattes før oppstart av skoleåret. Vedtaket skal være offentlig tilgjengelig.
Folkehøgskolerådet gjør oppmerksom på at folkehøgskoleloven og forskrift til loven ikke opererer med «skoleår», men med «kurs» - det bør derfor stå oppstart av kurs.
11 Reaksjoner ved brudd på skolereglene. Bortvisning og utvisning (Forslag til ny § 6) (Høringsnotatet s. 59)
Folkehøgskolerådet støtter forslaget til nye paragraf 6 og slutter seg til departementets refleksjoner og forslag til endringer i pkt. 11.5. Dette vil ivareta elevenes rettssikkerhet i større grad enn i dag, og tydeliggjøre styrets ansvar i saker som dreier seg om regelbrudd.
12 Statstilskudd (Forslag til ny § 4 «Tilskuddsmodell») (Høringsnotatet s. 64)
Folkehøgskolerådet støtter at dagens tredeling av tilskuddsmodellen beholdes. Dvs. basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til rentebetaling. De tre elementene ivaretar tilstrekkelig administrativ enkelhet og variasjonene i folkehøgskolesektoren.
Folkehøgskolerådet understreker at det er viktig at det ikke blir satt en fast prosentvis andel av rammetilskuddet til hver av elementene. Ved at den prosentvise andelen er noe fleksibel er det mulig å justere tilskuddsandelene når dette er nødvendig, f.eks. ved stor renteoppgang/rentenedgang/prisstigning.
Rentetilskudd
Folkehøgskolerådet støtter forslaget om å endre dagens benevning «husleietilskudd» til «tilskudd til rentebetaling», men forutsetter at dette ikke endrer innretningen av dagens ordning.
Like rammebetingelser
Folkehøgskolerådet ønsker like rammebetingelser for hele folkehøgskolesektoren, både økonomisk og administrativt. Folkehøgskolerådet mener folkehøgskolene skal likebehandles med andre utdanningsvirksomheter som får statlig støtte. De offentlig eide folkehøgskolene har merverdikompensasjon. Dette mener vi at alle folkehøgskoler burde ha, og vi ber derfor departementet om å bidra til at folkehøgskolene får merverdikompensasjon på linje med andre utdanningsvirksomheter med statlig støtte.
Utjevning av merverdiavgiftskompensasjon
Folkehøgskolerådet har ikke oppnådd enighet innad om det er ønskelig å utarbeide regler som utjevner konkurransefordelene de offentlig eide skolene får på grunn av momskompensasjon. Halvparten av Folkehøgskolerådets medlemmer mener at det bør utarbeides regler som kan bidra til en utjevning.
Folkehøgskolerådet støtter ikke at § 4, andre ledd, andre punktum i dagens lov fjernes.
Her heter det at «tilskuddet justeres i takt med kostnadsutviklingen». Vi har forståelse for at denne setningen kan binde myndighetene framover, men dette har gitt god og nødvendig forutsigbarhet for folkehøgskolene i mange år. Da Stortinget vedtok å ikke kostnadsjustere folkehøgskolene i takt med kostnadsutviklingen i statsbudsjettet for 2023, ga dette uforutsette utfordringer for flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet foreslår derfor at denne setningen videreføres.
13 Elevbetaling (Høringsnotatet s. 67)
Folkehøgskolerådet mener at «elevbetaling» ikke skal omtales i lov eller forskrift.
I lov om universiteter og høyskoler omtales «elevbetaling» som «egenbetaling fra studentene», men det angis ikke et øvre tak for denne egenbetalingen. Privatskoleloven ivaretar en lovpålagt oppgave og omtaler at «skolepenger» kan utgjøre inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Dette fordi de får statlig finansiering for inntil 85% av kostnadene tilsvarende offentlig grunnskoler.
Folkehøgskolerådet viser til at folkehøgskolene ikke er et lovpålagt, formelt utdanningstilbud, men et frittstående skoletilbud uten formelle fagplaner, eksamener og karakterer i tærtiær utdanning. Folkehøgskolene får statsstøtte i hovedsak til undervisning, ikke opphold, kost og losji mv. Folkehøgskolene er avhengige av pris- og kostnadsbildet for øvrig i samfunnet. Skolene har to inntektskilder: Statlig tilskudd og elevbetaling. Kostnadene for å drive folkehøgskole er avhengig av lønns -og kostnadsutviklingen og er knyttet opp til helt andre variabler ut over det studiefinansieringen tar høyde for. Faste kostnader som lønnskostnader, strømkostnader, byggekostnader/investeringer og kostøre er bare noen av elementene som kan bli utfordret ved en ordning med makspris. Dermed må skolene bruke skjønn når de skal fastsette elevbetalingen ett år fram i tid. Folkehøgskolerådet bruker derfor å sende ut en tilrådning til folkehøgskolene som viser utviklingen i kostnadsvariablene og hvordan de kan beregne oppholdspenger for neste skoleår. Dette gjøres etter at Folkehøgskolerådet har gjennomført en økonomi- og oppholdspengeundersøkelse der alle folkehøgskolene deltar. Dokumentet gir en pekepinn på utviklingen framover, men det er opp til den enkelte skole å fastsette oppholdspengene på eget grunnlag.
Makspris gir ikke et tilbud til alle
I dag har kun 8 % av kurstilbudene en høyere pris enn det høringsnotatet antyder med 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for folkehøgskolekurs. Hele 75% av kursene ligger på eller under lånekassens støtteordning. Departementet og sektoren er enig i at folkehøgskolene skal ha et tilbud til alle, uansett økonomisk ståsted, men det er dessverre skapt et feilaktig narrativ om at folkehøgskole er dyrt.
En maksimal elevbetaling vil ikke føre til at flere kan velge et år på folkehøgskole, men vil tvert imot kunne begrense tilbudet for flere. Dette fordi skolene for å unngå å legge ned attraktive tilbud som koster over den foreslåtte rammen vil måtte sette ned prisen og jevne denne ut med andre tilbud på skolen. Dette kan være tilbud som i dag tiltrekker seg unge som absolutt burde få anledning til å gå på folkehøgskole. F.eks elever som har falt ut av øvrig skole og arbeidsliv. Det vil også kunne gå ut over tilbud som krever ekstra utstyr eller sikkerhet. Eksempelvis vil et kurs med hestelinje eller luftsport ikke kunne opprettholdes med en maksimalpris. Et ellers rimelig kurs vil kunne komme til å subsidiere et dyrere kurs. Folkehøgskolen er piloter innenfor ulike fagområder. Folkehøgskolene har gått foran og utviklet fag som senere har blitt viktige i universitet- og høgskolesektoren. Utprøving av kurs har gjerne hatt høyere kostnader knyttet til sikkerhet, utstyr og kompetanse. Eksemplene er mange. Folkehøgskolene må fortsatt ha mulighet til å kunne utvikle nye kurs, også de som koster ekstra. Hvis makspris blir fastsatt kan sektoren miste elever som velger alternativt og elevgruppen som helhet vil bli mindre mangfoldig. Forslaget kan ikke forsvares når hensikten er å gjøre folkehøgskole mer tilgjengelig og mangfoldig.
Dersom både statsstøtte og elevbetaling skal være styrt av myndighetene er skolene bundet på hender og føtter, og det kan bli umulig å utvikle nye tilbud og å drive skole. Folkehøgskolene er helt avhengig av mest mulig stabile økonomiske rammer. Et fastsatt tak for maksimal elevbetaling vil gi skolene svært uforutsigbare rammevilkår.
Dersom myndighetene økte støtten for lån og stipend ville mangfoldet kunne bli enda bedre. (Fullt stipend og lån).
Folkehøgskolerådet mener det vil være en utilbørlig regulering av folkehøgskolene med en statlig styrt pris av et skoleslag som ikke er en del av det lovpålagte formelle utdanningssystemet.
14 Tilsyn og kontroll (Forslag til ny § 3 «Tilsyn») (Høringsnotatet s. 68)
14.4.2 Forslag til nye lovbestemmelser om tilsyn og reaksjonsformer (Høringsnotatet s.71)
Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse om at de verdiene som følger av formålsbestemmelsen skal vektlegges i tilsyn og ved vurdering av reaksjonsbruk når det avdekkes regelstridige forhold (§ 3 a femte ledd). Folkehøgskolerådet støtter dette.
Folkehøgskolerådet støtter også at ansvar for å føre tilsyn med folkehøgskolenes bo- og læringsmiljø flyttes fra Arbeidstilsynet til Utdanningsdirektoratet.
Folkehøgskolerådet støtter at Utdanningsdirektoratet får ansvar for å kontrollere regnskap og årsberetninger for folkehøgskolene, og ikke Statsforvalteren som i dag. Folkehøgskolerådet støtter også at tilsynet skal gjelde likt for alle folkehøgskoler uavhengig av eierform.
Departementet foreslår å forskriftsfeste nye retningslinjer for handel og vurdering av markedspris. Denne kontrollen gjennomføres av revisor i dag. Folkehøgskolerådet undrer derfor på om dette betyr dobbelt kontroll, eller om revisors oppgaver, og dermed også skolenes kostnader, skal reduseres.
15 Forsøk (Forslag til ny § 9) (Høringsnotatet s. 73)
15.3.1 Regulering av forsøksvirksomhet
Folkehøgskolerådet er svært glad for at det foreslås å gi hjemmel for pedagogiske og organisatoriske forsøk for alle folkehøgskoler etter søknad. Kreativitet og nytenking har preget arbeidet i folkehøgskolene i alle år, og Folkehøgskolerådet støtter forslaget om at muligheten for å drive forsøk lovfestes. Det er også bra at det foreslås at dette skal være uavhengig av om kommune eller fylke er involvert i forsøket. Hjemmelen kan bidra til å styrke folkehøgskolene i å utvikle ny pedagogikk og metode og samarbeid med andre skoleslag, arbeids- og næringsliv.
Departementet foreslår at også departementet på eget initiativ kan vedta forsøk ved en eller flere folkehøgskoler. Folkehøgskolerådet understreker at det fortrinnsvis må være folkehøgskolene som initierer, søker og eier et forsøk, ikke departementet.
16 System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Årsrapport. (Høringsnotatet s. 77)
Folkehøgskolerådet støtter at det systematiske kvalitetsarbeidet i folkehøgskolene fortsatt skal dokumenteres i selvevalueringsrapportene og at ansvaret for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av skolens kurs er forankret i styret gjennom blant annet disse. Folkehøgskolerådet støtter også at selvevalueringsrapportene ikke skal sendes til myndighetene, men benyttes i skolenes interne kvalitetsarbeid. Samtidig støtter vi også at disse skal kunne framvises ved tilsyn.
Folkehøgskolene støtter at det stilles krav til alle folkehøgskoler om å utarbeide en årsrapport som er offentlig tilgjengelig og som sendes Utdanningsdirektoratet. De fleste skoler utarbeider allerede i dag en årsmelding.
Folkehøgskolerådet mener offentlig årsrapport til Utdanningsdirektoratet må gjelde for alle folkehøgskoler uavhengig om de er private eller offentlig eide.
17 Endring av lovens tittel (Høringsnotatet s. 80)
Folkehøgskolerådet støtter at lovens tittel endres fra Lov om folkehøyskoler til Lov om folkehøgskoler.
18 Økonomiske og administrative kostnader (Høringsnotatet s. 80)
18.3 Godkjenning av folkehøgskoler
Folkehøgskolerådets rolle som høringsinstans til godkjenning av nye folkehøgskoler vil, som departementet påpeker, kreve noe større ressurser hos Folkehøgskolerådet og i Utdanningsdirektoratet. Det forventes av dette dekkes dersom § 2 om godkjenning av nye folkehøgskoler vedtas.
18.4 Krav til organisasjonsform og organisering som selvstendig rettssubjekt
Folkehøgskolerådet viser til kapittel 5 i høringsnotatet. En omlegging til AS eller stiftelse vil med stor sannsynlighet måtte følge realisasjonsprinsippet. Det betyr at skolenes eiendommer vil måtte tinglyses på nytt rettssubjekt, noe som vil utløse dokumentavgift på 2,5 % av eiendommenes markedsverdi på tidspunktet for tinglysning. Det vil i så fall bety en urimelig høy økonomisk belastning for skolene.
En omorganisering for de 29 berørte skolene vil kunne føre til store økonomiske kostnader. I tillegg må det brukes mye tid og interne ressurser på prosessen med å omdanne virksomheten til ny organisasjonsform.
Folkehøgskolerådet foreslår at det ikke stilles krav om AS eller stiftelse for eksisterende skoler, men at dette skal gjelde som krav ved godkjenning av nye.
18.5 Folkehøgskolenes kurs
Statlig regulering av all overnatting utenfor skolens område vil ikke gi økonomiske fordeler for skolene da skolene uansett vil ha kostnader til strøm, kommunale avgifter mv. Med krav om økt tilstedeværelse vil man oppnå at kostnadene øker selv om det vil være noen innsparinger.
Adgangen til å bo utenfor internatet må beholdes som i dag. Utarbeidelse av mer omfattende kursplaner vil gi merarbeid og merkostnader for skolene.
18.6 Opptak og skoleregler
Folkehøgskolerådet er enige i at dette vil føre til merarbeid og økte kostnader.
18.8 Elevombud
Folkehøgskolerådet støtter innføring av elevombud og at det må bevilges midler for å ivareta denne rollen.
18.9 Styrets ansvar
Økt og endret ansvar for styret vil føre til ekstra kostnader som må dekkes. I dag utbetaler om lag halvparten av skolene et lite honorar til medlemmer i folkehøgskolens styre. Økt ansvar vil kreve økt profesjonalitet og dermed kan også behovet for å utbetale honorar kunne øke. Det vil også føre til merarbeid for skolens ledelse.
18.10 Reaksjoner ved brudd på skolereglene. Bortvisning og utvisning.
Folkehøgskolerådet mener at endringene ikke vil føre til vesentlig økte kostnader.
18.11 Statstilskudd
Vi registrerer at departementet vil omtale konsekvensene av dette i høringen til forskriftene våren 2025, men Folkehøgskolerådet vil peke på at dette er nok en grunn til at lov og forskrift IKKE må gjøres gjeldende fra skoleåret 2025/2026, siden Stortinget ved behandlingen av budsjett for dette skoleåret ikke har oversikt over kostnadene en ny folkehøgskolelov vil ha før loven og forskriften er vedtatt i juni 2025.
18.12 Elevbetaling
Folkehøgskolerådet vil advare sterkt mot at maksimal elevbetaling innføres, da dette vil ha svært store og uoversiktlige konsekvenser for folkehøgskolene. Se høringssvaret pkt. 13.
18.13 Tilsyn og kontroll
Folkehøgskolerådet støtter at dette vil føre til økte utgifter for direktoratet, men det vil også kunne føre til at skolene vil få økte utgifter. Dagens administrasjonsressurs er ikke større enn den må være, så det er nærliggende å tro at skolene her må ta ressurser fra undervisning og bruke på dokumentasjon. Folkehøgskolene mener derfor denne kostnaden må dekkes inn via tilskuddsordningen. Dette vil kreve ekstra midler.
18.14 Forsøk
Folkehøgskolerådet registrerer at departementet mener at forsøk skal dekkes av den enkelte skole. Folkehøgskolerådet mener det burde opprettes en pott med friske midler for forsøk i folkehøgskolen.
18.15 System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Årsrapport.
Her sier departementet igjen at en vil komme tilbake til forslag til forskrift om dette, og at det kan ha økte administrative og økonomiske konsekvenser. Folkehøgskolerådet vil derfor igjen peke på at lov og forskrift ikke må gjelde fra skoleåret 2025/2026 siden Stortinget ikke vil ha full oversikt over lov og forskrifts økonomiske konsekvenser for skoleslaget.
18.16 Endring av lovens tittel
Folkehøgskolerådet støtter at endringen ikke vil ha økonomiske konsekvenser.
Forslag til endringer i forskriften:
§ 3a Søknadsfrist og tilbud om plass
Søknadsfristen for opptak til folkehøgskole er 15. november.
Folkehøgskoler med ledig kapasitet skal ha løpende opptak frem til oppstart av folkehøgskoleåret.
Folkehøgskolerådet foreslår at § 3a ikke omtales i forskrift.
§ 6 Internat
§ 6 første ledd første, andre og tredje punktum skal lyde:
På kurs må skolens internat integreres i det totale skoleopplegget, og minst 80 prosent av elevene skal bo på internat. Dette gjelder for hel- og halvtårs-kurs. Maksimalt elevtall på enkeltkurs (kortkurs) er 120 prosent av internatkapasiteten, jf. § X
§ 13 Departementets og Riksrevisjonens kontroll oppheves
= Ok
§ 14 Kvalitetsutvikling oppheves
= Ok
§ 17 Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling oppheves
= Ok
[1] Dette beskrives blant annet i Lene Rachel Andersens bok «The Nordic Secret».
[2] https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler/artikler/flere-fullforer-pa-normert-tid
[3] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonal-strategi-for-en-apen-og-opplyst-offentlig-samtale/id3049135/
[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/b09f8768c15d4d4f9ac8acfab0bf05e3/no/pdfs/nou202420240003000dddpdfs.pdf
[5] https://img8.custompublish.com/getfile.php/4616549.2298.uwmazps7tpmqlu/Et-år-for-alle-rapport-fra-Unge-funksjonshemmede.pdf?return=www.nkbuf.no
Comments