I 2025 er det 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge. Gjennom nye perspektiver skal jubileumsprosjektet Crossings 200 aktualisere landets utvandringshistorie. Folkehøgskolene inviteres til å delta i disse markeringene, som skal bidra til økt inkludering og forståelse for dagens flerkulturelle samfunn.
I 2025 er det 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge. I 1825 seilte Restauration fra Stavanger til New York med 52 norske emigranter om bord. Utvandring og innvandring foregår fortsatt. Gjennom nye perspektiver skal jubileumsprosjektet Crossings 200 aktualisere landets utvandringshistorie. Folkehøgskolene inviteres til å delta i disse markeringene, som skal bidra til økt inkludering og forståelse for dagens flerkulturelle samfunn. Den norske utvandringen og de norske folkehøgskolene har felles historisk bakgrunn. Utvandringen fra Norge begynte tidlig på 1800-tallet og var ofte begrunnet i ønsket om et bedre liv for seg og sine i kjølvannet av unionsoppløsningen med Danmark der Norge ble avstått til Sverige.
I denne tiden levde Nicolai Frederik Severin Grundtvig i Danmark. Han var en fritenkende teolog, dikter og politisk skikkelse som forfektet at folket måtte opplyses og at den frie tanke og frisinnet kristendom var avgjørende for å bygge et velfungerende samfunn. Årene før opplysningstiden var preget av at det var embedsmenn og borgerskapet som rådet i Norge.
Vi har ikke kjennskap til Grundtvigs syn på utvandring, men også Danmark opplevde stor utvandring selv om det reiste mange flere fra Norge. I denne samtiden levde altså Grundtvig. Han oppfordret til at bondeungdommen måtte bli opplyst og få lære gjennom danning og folkelig opplysning slik at de fikk økt sin kunnskap og bevissthet og kunne ta del i utviklingen av sitt eget land. Grundtvigs tanker førte til at den første norske folkehøgskolen ble opprettet i 1864. I folkehøgskolenes tidlige historie var de også opptatt av utvandringen til Amerika og hva det gjorde med bygdene og den norske kulturen å miste både innbyggere og særlig ungdommen som skulle bygge landet videre. I nasjonsbyggingen var dette et viktig tema, der folkehøgskolene bidro til å danne og bevisstgjøre.
Også i dag opplever mange land at de «mister» sin ungdom til andre land. Som for 200 år siden er fattigdom, nød, krig og undertrykkelse fortsatt en bakenforliggende årsak. I Norge har vi en innvandring på om lag 50 000 personer hvert år. (Flere etter Russlands invasjon av Ukraina) Ved inngangen til 2023 var nærmere 880 000 innvandrere bosatt i Norge. Av disse var litt over 30 prosent flyktninger. Verdien disse menneskene representerer er det viktig at vi som land forvalter på best mulig måte.
I Folkehøgskolene er det læring og utvikling gjennom samvær og interaksjon med andre 24 timer i døgnet. Elevene bor og lever tett på hverandre. De utfordres på egne og andres meninger i et trygt fellesskap der allmenndanning og folkeopplysning er formålet. Folkehøgskolene er derfor en naturlig samarbeidspartner for prosjektet Crossings 200 i spørsmål knyttet til migrasjon, demokrati og medborgerskap. Vi sendte våre unge fra oss for 200 år siden. I dag mottar vi andre land sine unge. Hvordan sikrer vi at disse ungdommene finner trygghet og kraft nok til å delta i vårt demokratiske fellesskap? Og hvordan sikrer vi at norsk ungdom, uavhengig av bakgrunn, også deltar aktivt?
I en verden der Vision of Humanity sin årlig Global Peace Index for 2023 viser at det gjennomsnittlige nivået av global fred er forverret for det niende året på rad, må vi bygge sterke demokratier, basert på tillit og samhold. Et sterkt demokrati bygger et land og er landets grunnmur i å motstå krefter som ønsker å berike seg på andre, og bygge vilje og motstandskraft ned. I et slikt bilde kan folkehøgskolene medvirke til økt forståelse for hva som skal til for å bygge demokratiet og å motstå krefter som vil demokratiet til livs.
Vi håper mange av våre folkehøgskoler vil bli inspirert til å sette migrasjon og demokratis deltakelse på dagsorden framover.
Comments