Folkehøgskoleutvalget mener folkehøgskolene er svært nyttige for samfunnet, men etterspør mer mangfold blant ansatte og elever på skolene.
– Vi er veldig glade for at utvalget nå har lagt fram sin utredning, og at vi endelig får ta del i utvalgets tanker, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien.
Folkehøgskolerådet, som representerer alle de 85 folkehøgskolene i Norge, skal nå gjennomgå utredningen nøye og komme med tilbakemeldinger til Kunnskapsministeren. Tingelstad Wøien synes utvalgets diskusjon om folkehøgskolenes samfunnsoppdrag er spennende.
Utvalget foreslår en utvidet formålsparagraf for folkehøgskolene. De mener skoleslagets oppgave er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolene skal bidra til økt livsmestring og mangfold, og være åpen for alle.
– Dette understreker hvorfor disse folkehøgskolene er så viktige. Unge skal bli motivert og klare for livet videre etter et år på folkehøgskole. Det er bra at utvalget holder fast ved skoleslagets faglige frihet og legger vekt på at skolene skal styrke grunnlaget for deltakelse i samfunnet. Det understreker legitimiteten til skoleslaget.
Ønsker mer mangfold Utvalget er opptatt av å øke mangfoldet i folkehøgskolene.
– Folkehøgskole er for alle. Vi er også opptatt av å øke mangfoldet på skolene våre. Folkehøgskolenes linjer har ulik kostnad, men vi har et mål om at alle skolene skal ha linjetilbud som passer for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, sier Tingelstad Wøien.
Folkehøgskolene fikk ikke kompensert for den reelle prisveksten i forslaget til årets statsbudsjett. Dette vil føre til at folkehøgskolene blir dyrere. Folkehøgskoleelever får mindre i studiestøtte av Lånekassen enn studenter.
– Dette kan føre til at færre vil se folkehøgskole som en mulighet. Da økes ikke mangfoldet, men svekkes, sier hun.
Tingelstad Wøien er skeptisk til flere av endringene i finansieringsordningen. – Det er unødvendig å endre et velfungerende system.
