Dialog er folkehøgskulane sitt pedagogiske mantra i møte med ungdommane. Den likeverdige samtalen – der lærarar og elevar møtes i øyenhøyde, er essensielt for myndiggjering og danning til demokratiske medborgarar, skriver Einar Opsvik, leiar i Folkehøgskoleforbundet.
Finansminister Jens Stoltenberg teiknar eit dystert bakteppe for norsk økonomi i samtalane om neste års statsbudsjett. Hovudprioriteringa blir auka utgifter til forsvar og beredskap. I samtale med NRK seier Stoltenberg, – Vi har ikke vaksine mot økt sikkerhetspolitisk risiko.
Kai Eide er i eit innlegg i Klassekampen 24.02 svært tydeleg når han poengterer – … vi må komme tilbake til dialogens tid. Parallelt med både militært forsvar og arbeid for ei fredsløysing, men ein må kunne tenke fleire tankar på ein gong, og arbeide for å kome i dialog med Russland. Eide understrekar at dette vil ta tid krevje modige og kloke politikarar.
Evne til dialog
Norsk folkehøgskule har i 160 år arbeidd med dialog som eit pedagogisk mantra i sitt møte med ungdommar. Den likeverdige samtalen – der lærarar og elevar møtes i øyenhøyde, er essensielt for myndiggjering og danning til demokratiske medborgarar.
Danning av desse modige og kloke politikarane som skal kunne representere oss alle i ein slik situasjon, oppstår ikkje i eit vakuum eller ved autodidakt verksemd. Det er resultat av langsiktig og målretta opplæringsarbeid med fokus på overordna verdiar, eit humanistisk menneskesyn samt mange pedagogiske og historiske erfaringar.
Å fostre kloke og modige politikarar krev ei breidde i evna til samtale. Utan eit klokt og modig folk, som både i dag og på lang sikt skal velje sine representantar, vil ikkje dei som skal stå for den internasjonale dialogen på toppnivå ha den støtte og forståing som skal til for å ha naudsynt legitimitet når ein skal fasilitere eller leie slike dialogprosessar.
Dialog som vaksine
I dette biletet har norsk folkehøgskule ein unik posisjon. I lov om folkehøgskule er oppdraget og formålet formulert slik: Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Det er berre folkehøgskulen som har dette spesifisert som formål. Lova er i desse dagar under revisjon i KD, og blir vedtatt i Stortinget før ferien. Truleg vil formålet bestå. Ein vil framleis vere fritatt frå karakterjag og eksamenspress, og kan ta utgangpunkt i dei fag og emne som elevane sjølv er motiverte for. Dette legg til rette for gode dannings- og læringsprosessar. Den pedagogiske inngangen er utfordrande då ein i tillegg til å ha solid fagkunnskap, skal kunne stå i det opne, ha sterkt medvit om sine eigne verdiar og eige menneskesyn, arbeide med utgangpunkt i tette relasjonar, fremme dialogprosessar og skape fruktbare praksisfellesskap. Den største gruppa elevar i norsk folkehøgskule kjem frå vidaregåande skule, og er modne for dei danningsprosessar som folkehøgskulen sin dialogbaserte pedagogikk inviterer til.
I tillegg til den militære opprusting som dessverre seg ut til å vere naudsynt, bidrar norsk og nordisk folkehøgskule i sterk grad til danningsprosessar, opplæring og øving i dialog som er viktig for vår demokratiske beredskap og som på lang sikt er vaksine som styrkar vår motstandsevne.
Comments