I april la regjeringen frem forslag til nytt opptakssystem. Der foreslås det blant annet å fjerne tilleggspoengene til folkehøgskole. Folkehøgskolerådet har sendt inn høringsinnspill, der vi argumenterer for at den foreslåtte modellen strider mot mandatet regjeringen har gitt seg selv – at alle skal ha like muligheter. Vi mener at forslaget til nytt system for opptak til høyere utdanning står til stryk.
Folkehøgskolerådet mener forslaget til nytt system for opptak til høyere utdanning står til stryk. Vi viser til mandat for Opptaksutvalget fra 23. april 2021 der oppdraget skulle svare ut hvordan
Studentene skal oppnå best mulig læringsresultater og personlig utvikling
At alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning
At valg av utdanning skal styres av evner og ønsker, ikke sosial bakgrunn
Hvordan høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig
En får et mer bevisst system for hvilke internasjonale gradsstudenter en ønsker å tiltrekke seg
I forslaget fra regjeringen legger en vekt på en modell som
Er mer rettferdig og forståelig
Gjør at søkere får nye sjanser
Gjør at flest mulig skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid
Folkehøgskolerådet mener at et nytt system for opptak til høyere utdanning (i tillegg til hva mandatet uttrykker) også burde føre til:
Et reelt rettferdig system som også tar hensyn til de som ikke blir plukket ut til å avtjene førstegangstjeneste
Flere motiverte studenter
Flere studieklare studenter
Flere studenter som fullfører utdanningen de begynner på
Flere studenter som unngår feilvalg
Høyt frafall i høyere utdanning – ingen snakker om det, systemet gjør ikke noe med det
En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB fra februar 2023. SSB viser også at i 2023 fullførte under halvparten av de som tok en Mastergrad på normert tid. Regjeringen legger vekt på at opptakssystemet skal endres for å få ungdommen raskere inn i studier. Det hjelper lite hvis de ikke samtidig er studieforberedt og blir ferdige med studiet i rimelig tid.
Diskriminerende forslag
Folkehøgskolerådet støtter forslaget fra Opptaksutvalget, men mener det bør være noe åpning for å ta opp fag fra videregående skole. Men – i iveren etter å rydde opp i regelverket er det samtidig viktig å ikke miste synet på bredden av ungdommer her i landet. Med forslaget fra regjeringen blir karakterene fra videregående skole om mulig enda viktigere enn tidligere. Uansett hvordan en vender på det vil de som har 6 i alle fag fra videregående bli stående bak de personene som blir plukket ut til å avtjene verneplikt eller har realgfagspoeng. Det betyr sannsynligvis at flere vil søke seg til førstegangstjeneste. De som blir tapere i dette systemet er de som har eller har hatt sykdom, allergi, eller annet som gjør at de ikke anses som ønskelige for forsvaret.
Det strider mot mandatet regjeringen har gitt seg selv – at alle skal ha like muligheter. Alle får slett ikke like muligheter.
Gjennomføring av høyere utdanning
Det burde også være et mål for regjeringen å få studenter som er motiverte, som vet hva de ønsker og som gjennomfører studiene sine på kortest mulig tid. Vi mener at et år på folkehøgskole vil bidra til å gjøre ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke deres motivasjon og bli bedre studieforberedt.
I dag er det mange unge som velger folkehøgskole på grunn av nettopp dette. De trenger et år med teater, et år med musikk, et år med media, et år med e-sport, et år med friluftsliv – et år som gjør dem bedre forberedt på det studiet de skal inn på. I tillegg velger mange ungdommer folkehøgskole fordi de ikke er helt sikre på hvilken vei de skal velge framover og trenger tid til å tenke.
Svekker den demokratiske beredskapen
Ca 10 prosent av årskullet går i folkehøgskole i dag. Noen færre enn antallet som avlegger førstegangstjeneste. Vi mener at å styrke forsvaret er viktig, men et lands forsvar er ikke sterkere enn befolkingens motstandskraft. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning. På folkehøgskole er det forventninger til at alle skal møte til morgensamlingen, elevene må holde orden på rommet sitt og i fellesarealene og på seg selv og se sin rolle og sitt ansvar i felleskapet og passe på «flokken» sin. De blir utfordret på egne og andres meninger og lærer å stå opp for seg selv og andre. De lærer seg å være en del av felleskapet og ta ansvar for dette. De dannes i en demokratisk ramme og blir en del av landets demokratiske beredskap. Det er ikke uviktig i en digital verden basert på algoritmer.
Et år på folkehøgskole bidrar til klokere, tryggere og mer bevisste ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre. Det er ballast som er viktig både for videre studier, for arbeidslivet og for å bygge demokratiet.
Forslaget er korttenkt og uklokt og har usedvanlig dårlig symboleffekt i en tid der demokratiene globalt er i tilbakegang. Regjeringen ser helt bort fra folkehøgskolene lange tradisjon og samfunnsnytte og svekker demokratiet.
Konsekvenser for folkehøgskolene
Det er selvsagt en risiko for at elevtallet og søkningen til folkehøgskolene blir påvirket av at tilleggspoengene fjernes selv om de fleste i folkehøgskolene i dag ikke peker på tilleggspoeng som avgjørende for å gå på folkehøgskole. Elevtallet økte i folkehøgskolene da tilleggspoengene kom. Det er viktig at Stortinget fortsatt viser at folkehøgskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet – som de har vært siden 1864 - i 160 år.
Forslag:
Folkehøgskolene ber om at Stortinget ikke vedtar forslaget om nytt system for opptak til høyere utdanning slik det er fremmet fra regjeringen. Det må enten gis tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste og folkehøgskole, eller ikke gis tilleggspoeng for noen av delene.
Comments